mandag 26. januar 2015

Frps tegnebrett

Kampen for å styrke lovverket i arbeidslivet begynner nå.

Han hadde brukt dagen på å lage illustrasjoner og tegninger på kontoret sitt. Han hadde snakka med en kompis fra Verdal, som skulle være sannhetsvitnet. Endelig skulle han sette skapet på plass! Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) var klar for NRKs Debatten.

Men for et mageplask. Alle som fikk med seg debatten sist torsdag, så en statsråd som lever i sin egen verden: Fellesforbundets Boye Ullmann fortalte om et arbeidsliv der bemanningsbyråer utnytter arbeidsinnvandrere og gir folk sparken hvis de sier fra om farlige forhold. Eriksson flirte. Sånn er det ikke, ifølge statsråden. Arbeidstakere kan ikke presses til noe som helst, for det er ikke lov.

Det beste vi kan si om Erikssons opptreden er at han mobiliserte til onsdagens storstreik. Og der blir vi mange, for i denne saken står vi skulder ved skulder, en samla fagbevegelse og partiene fra Rødt til Ap. Men hva gjør vi ved neste korsvei? Holder det at vi reverserer de mørkeblås endringer etter valget i 2017?

Den debatten bør starte nå. Vi er nemlig i en situasjon der sosial dumping og arbeidslivskriminalitet brer om seg. Gjennom EØS-avtalen er Norge lagt åpent for organisert kriminalitet og en brutal konkurranse på lønns- og arbeidsvilkår. Problemene har eskalert etter EUs østutvidelse i 2004, og Stortinget gjorde vondt verre ved å deregulere utleie av arbeidskraft.

Demninga er i ferd med å briste, selv før Frp og Høyre svekker lovverket. Da kan ikke vårt eneste svar være å beholde dagens lov. Vi må styrke den, og her har Rødt noen forslag:

«Nullprosenterne» er vår tids løsarbeidere. De er fast ansatt, men ikke garantert lønn. De må hele tida be om vakter hos sjefen, de jobber på arbeidsgivers nåde.

Når stadig flere jobber som ringevikar eller nullprosenter, blir det nesten umulig å organisere arbeiderkollektiver som sikrer verdige lønns- og arbeidsvilkår. Da blir fagbevegelsen feid av banen, og vi kan vinke farvel til den norske modellen.

Hvilke mottrekk kan settes inn? Vi foreslår at kontrakter som gir slik ansettelse uten garantilønn skal forbys. Vi kan ikke godta dagens omgåelse av stillingsvernet. Folk som ansettes fast i en stilling skal også ha en fast stillingsbrøk.

I en fersk dom fra Arbeidsretten slås det fast at bemanningsselskapet skal ha ansvaret for at vikarene de leier ut får riktig lønn. Men det er jo i innleiebedriften det er tillitsvalgte som kan sørge for at folk får lønna de har krav på. Derfor må innleiebedriften ha ansvaret. Loven må endres for at dette skal bli en realitet.

Hva tenker Arbeiderpartiet og fagbevegelsen om disse forslagene? Kan vi gå sammen om dette for å styrke det seriøse arbeidslivet? Vi bør også avklare om vi er enige om hva som skal reverseres. Jonas Gahr Støre har gått mot regjeringas lovendringer, men samtidig sagt at ”det kan bli vanskelig å få inn i tannkremtuben igjen det som regjeringen har presset ut av den.” Hvilke av lovendringene sikter Støre til?

Mens vi diskuterer hva vi gjør i 2017, skal vi gi vi Frp og Høyre mest mulig motstand. I kommunestyrer og fylkesting der Rødt er representert, fremmer vi forslag om at vi ikke skal ansette flere midlertidig, selv om Stortinget åpner for det.

Kommuner og fylkeskommuner kan nemlig føre en mer seriøs arbeidsgiverpolitikk enn regjeringa åpner for hvis et politisk flertall vil det. Jeg oppfordrer andre partier på venstresida til å støtte forslaget vårt og fremme det i kommuner og fylker der Rødt ikke er representert. Der det offentlige er arbeidsgiver kan vi gjennom politiske vedtak sørge for at Robert Erikssons mulighet til økt midlertidighet ikke blir en realitet.

Publisert i Klassekampen 26.01.2015.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar