onsdag 26. november 2014

Leksefri skole

Hva ville du sagt om sjefen ba deg ta med jobben hjem hver kveld?

«Når dette skrives, er dagens lekser med barna forsøkt gjort. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive i lesemappene og arkene vi foreldre skal signere. En unge har hvelvet stoler og gråtende kastet det meningsløst store pennalet i veggen. En annen orket ikke og ba om å få slippe. Barna går kl. 08.00. Tilbake kl. 16.30 begynner leksetiden.»

Slik innledet journalist Kjetil Østli kommentaren som satte fyr på leksedebatten som hjemsøkte vårt land sist uke. Beskrivelsen av hvor vanskelig det er å kombinere fotballtrening, korps og andre fritidsaktiviteter med tid til å spise middag, bare være sammen, og i tillegg gjøre leksene, kan ta pusten fra enhver.

Østli traff en nerve hos foreldre og elever over det ganske land, men blant politikerne var det få som rykket til. Framfor å tenke nytt, valgte et samlet politikerkorps å messe fram de samme gamle mytene om leksenes velsignelser. La oss se nærmere på disse mytene.

Den første er at lekser gir kunnskap. «Leksene skal bidra til økt læring for alle,» som det sto i Ungdomsskolemeldingen fra den rødgrønne regjeringa. Men er det sant? Forsker Marte Rønning hos SSB har undersøkt dette. Om lekser gir kunnskap, kan man forvente at elevene som får mye lekser, gjør det bedre enn dem som får lite lekser. Undersøkelsen fant ingen slik sammenheng. For de aller flinkeste elevene har det en viss effekt, men for det store flertallet av elevene er læringseffekten ikke-eksisterende.

Den andre myten er at lekser styrker forholdet mellom skole og hjem. Blant foreldre som ikke jobber kveldsvakter og som er skoleflinke nok til å hjelpe barna, kan dette stemme. Men de er i mindretall. Lekser gjør foreldrene til hjelpelærere for egne barn, en jobb kun et fåtall er kvalifisert til. Resultatet? Mødre som maser, fedre som kjefter, og barn som griner fordi de må droppe kameratens bursdagsfeiring til fordel for leksene.

Den tredje myten er at lekser forbereder deg på et voksenliv med studier og jobb, som krever selvstendig arbeid. Men det er jo sjelden studiene eller jobben krever selvstendig tilleggsarbeid hjemme. På jobb har man fast arbeidstid, og de færreste ville finne seg i å jobbe overtid hver kveld hjemmefra. På universitetet leser man mellom forelesningene. En student som er der åtte timer daglig, leser sjelden på kvelden, utenom eksamenstid. Det må være skolens oppgave å lære elevene selvstendig arbeid mens de er på skolen. Hvis skolen ikke klarer det i løpet av en lang skoledag, er det vanskelig å se for seg at lekser vil hjelpe.

I kontrast til leksemytene finnes det noen fakta som sjelden nevnes. Lekser øker klasseskillet mellom elevene. Lekser er en viktig grunn til at barn fra hjem med mye penger og velfylte bokhyller har tre ganger så stor mulighet til å få gode karakterer som barn av vanlige arbeidsfolk. Lekser dreper dessuten motivasjonen. De minst skoleflinke elevene stilles overfor et vanskelig valg. De kan enten gjøre leksene, bruke mye lengre tid enn andre elever, og forlenge skoledagens følelse av nederlag. Eller de kan droppe leksene, men få smellen på skolen dagen etter. Ikke overraskende er det disse elevene som oftest dropper ut av skolen.

I 14 år har Digermulen skole i Lofoten droppet å gi elevene lekser. Rektor Gunnar Aarstein sier at det er himmelvid forskjell på dem og mange andre skoler når det gjelder trivsel, motivasjon og arbeidsvaner. Nå gjør skolen det bedre enn andre, både lokalt og nasjonalt. Når skal resten av skole-Norge følge etter?

Publisert i Klassekampen 26.11.2014.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar