lørdag 26. juli 2014

Stans krigsstøtten!


Når Hellfire-raketter dreper Gazas barn, skjer det med norsk hjelp.

For to dager siden bombet Israel en FN-skole i Gaza der folk hadde søkt tilflukt. Minst 16 ble drept, blant dem et spedbarn, over 200 skadd. På forhånd hadde FN gitt nøyaktige koordinater for tilfluktsstedet til det israelske militæret.

Ord blir fattige når barn blir drept. Et sju år gammelt barn i Gaza har allerede opplevd bombekrig tre ganger i sitt korte liv. Dette må ta slutt - og det haster. Men er vi villige til å legge hardt press på Israel for at de skal endre kurs?

Her er det et misforhold mellom folk flest og politikereliten i Frp, Høyre og Ap. De fører en politikk som gjør Norge til en støttespiller for den israelske okkupasjonsmakten, blant annet fordi de ikke har innført sluttbrukererklæring for norske våpen og våpendeler.

På Hurum kan derfor en våpenfabrikk produsere drivstoff til amerikanske Hellfire-raketter, som Israel bomber Gaza med. De egentlige «sluttbrukerne» av disse rakettene er palestinske barn. Raymond Johansen avviste i 2009 kravet om sluttbrukererklæring med å si at «veldig mye av våpenindustrien i Norge består ofte av små komponenter.» Står Ap fast ved dette merkelige argumentet også i dag?

Et våpen som ikke er en liten komponent, er rakettkasteren M72. Den brukes også mot palestinerne. Norge eksporterer ikke M72 direkte til Israel. I stedet omgår vi eksportforbudet ved å sette sammen rakettkasterne på vår norskeide fabrikk Nammo Tally i USA.

I tillegg sender Norge titalls millioner kroner til israelsk våpenindustri gjennom import av krigsmateriell. Israels viktigste salgsargument er at våpnene er testet i strid. Vi vet hvilke enorme lidelser denne «testinga» fører til.

Ap satte ned foten for sluttbrukererklæring i sine åtte rødgrønne regjeringsår. De avviste også stans i import av israelsk krigsmateriell. Nå ligger saken på Frp og Høyres bord.

På ett område ser vi imidlertid en viktig endring. Anniken Huitfeldt uttalte denne uka at Ap vil fraråde selskaper og forbrukere fra å handle varer som er produsert i de okkuperte områdene. Senterpartiet sier det samme. Aktivister, organisasjoner og partier må nå samarbeide for å presse regjeringa på dette.

Men er kravet tilstrekkelig? Internasjonalt vokser det nå fram en Boycott, Deinvestment and Sanctions-kampanje. Den kommer som svar på et opprop fra over 170 organisasjoner, som representerer det palestinske sivile samfunnet. Rødt støtter denne kampanjen. Mens vestlige land i tiår har pratet om fred og vedtatt FN-resolusjoner, har de samtidig økt handelen og investeringene i okkupasjonsøkonomien. Israel har kunnet gi blaffen i FN-resolusjonene i trygg forvisning om fortsatt business as usual.

Nå må vi slutte å finansiere folkerettsbrudd. Vårt viktigste bidrag til å stanse Israels kollektive avstraffelse av palestinerne, er at denne politikken påfører dem økonomiske tap. Vi vet at det virker. Da EU-landene lagde retningslinjer for hvordan man unngår å finansiere israelske bosetninger, skapte det sjokkbølger i israelsk politikk. Og da engasjerte innbyggere overbeviste et nederlandsk pensjonsfond om å trekke seg helt ut, førte det til en politisk storm. Historia viser oss at når undertrykkelsen blir en kostbar affære, så kan det bane vei for fred og frihet.

«Det er bare ett språk man kan snakke til arbeiderklassens motstandere med, og det er maktspråket», skal Einar Gerhardsen ha uttalt. I møte med folkerettens motstandere stiller deg seg ikke noe annerledes. Og penger er makt. 

Publisert i Klassekampen 26.07.14.

2 kommentarer:

  1. - men det er meir direkte norsk finansiering av zionistregimet. I fjor kjøpte Pensjonsfondet israelske statsobligasjonar for 4,5 milliardar kroner.
    "Ikkje ei kule ellr krone til zionistregimet. Full boikott av Israel. Støtt Palestinas folkerettslege rett til forsvar."

    SvarSlett
  2. Hei! Hvilken fabrikk på Hurum er det snakk om? Hadde vært interessant å vite!

    SvarSlett