fredag 21. mars 2014

Uinformert om Ukraina


Sten Inge Jørgensen (SIJ) leverer i sitt innlegg om Ukraina flere oppsiktsvekkende påstander. Den ene er at jeg tar Putins propaganda om at fascistene er kommet til makta, for god fisk. Det stemmer ikke. Ikke mener jeg det. Ikke har jeg sagt eller skrevet det. Dette er noe SIJ finner på for at hans enkle likning skal gå opp: Vesten er gode mens Russland er slemme. Derfor må en regjering støttet av Vesten være god. De som mener noe annet er Putins etterplaprere.

SIJ skriver også at jeg stolt vil slå meg på brystet med et ”Hva var det vi sa?” hvis det blir borgerkrig i Ukraina. En ting er at SIJ har skapt seg denne fantasien om hva jeg mener. En annen ting er at Morgenbladet setter det på trykk. SIJs skriverier gjør at VGs Hans Petter Sjøli framstår som en nyansert kommentator i denne saken.

Det jeg har uttalt er at vi må være kritiske til fascistiske krefters innflytelse i Ukrainas nye regjering. Vestlige land må unngå en ”min fiendes fiende er min venn”-tankegang, der man allierer seg med udemokratiske krefter fordi det passer egne stormaktsinteresser. Den feilen har Vesten gjort før.

Hele den nye regjeringa består ikke av fascister, om noen skulle tro det. Men Svodoba har fire ministerposter. Påtalemakten er underlagt partiet. Dette burde vekke bekymring. Den jødiske verdenskongressen definerer Svoboda som et nynazistisk parti. Ifølge Europaparlamentet er partiet rasistisk og antisemittisk.

SIJ innvender at de er marginale. Han ser bort fra at de har 38 % av stemmene og makta i Lviv, at de er største parti i tre regioner, og at de på landsplan har over 10 % av stemmene. Ved det kommende valget kan riktignok den paramilitære organisasjonen Høyresektoren kapre en del av Svobodas stemmer. Det gjør ikke saken stort bedre. Svoboda framstår som moderate sammenliknet med dem. Høyresektorens leder er nå nestleder i Det nasjonale sikkerhetsrådet i Ukraina. Han har i oppgave å bygge opp den nye Nasjonalgarden.

Det er ikke bare Rødt som er bekymret over dette. Jahn Otto Johansen uttalte nylig at ”Det er veldig galt og uklokt av den norske regjeringen ikke å ta utvetydig avstand fra de høyreekstremistiske bevegelser i Ukrainas regjering.” Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, skrev nylig på Twitter: ”Med Ukraina er det viktigere enn noen gang å være toøyd. Nei til ekstremistene SAMTIDIG med nei til Putin.”

Jeg lurer på om SIJ mener at Johansen og Kohn tar Putins propaganda for god fisk.

Det store flertallet av dem som protesterte mot Janukovitsj var ikke fascister. Det var vanlige folk, frustrert over korrupsjon, fallende levestandard og oligarkenes makt, folk som ønsker å leve i et ”anstendig samfunn”, for å si det med SIJ.

Men at en legitim folkelig desperasjon brukes som springbrett for fascister, er skremmende. Jeg har en grunnleggende skepsis til den typen væpnet maktovertakelse som Høyresektoren gjennomførte i Ukraina, men registrerer at aksepten for dette er større hos SIJ.

Så spørs det om EU kan gi ukrainerne det anstendige samfunnet de ønsker seg. Ifølge SIJ strekker EU bare ut en hånd, ”selv om noen konspirasjonsteoretikere har vanskelig for å forstå det.” EU er en interessefri aktør. Dette er faktafritt.

Som en del av assosiasjonsavtalen mellom EU og Ukraina skulle de inngå ”EU-Ukraine Deep and Comprehensive Free Trade Area.” Avtalen vil legge Ukraina åpent for å bli konkurrert ut av tysk industri, samtidig som landets ressurser legges åpent for vestlige selskaper.

EU stiller seg bak IMFs utpressingspolitikk. Statsminister Yatsenyuk har sagt at han kommer til å gjennomføre en serie ”ekstremt upopulære tiltak”. Som motytelse for lånet krever IMF at Ukraina kutter drastisk i offentlige utgifter, øker gassprisene med 40 %, sparker offentlig ansatte, skjærer ned lønninger og pensjoner og gjennomfører en ”arbeidsreform”.

Den greske befolkningen har fått oppleve en slik hestekur. Om den har gjort Hellas til et mer anstendig samfunn, kan kanskje SIJ svare på. I hvert fall er de blitt et fattigere samfunn.

I det minste er det en valgt regjering i Hellas som gjennomfører IMFs politikk. I Ukraina er det nå en ikkevalgt regjering som endrer landets politikk i tråd med EU, IMF og USAs krav – før valg av nytt parlament.

Men dét er trolig ikke et tankekors hvis man på trygg avstand i Norge har bestemt seg for at EU og IMFs politikk er den rette for Ukraina, uavhengig av hva det ukrainske folk måtte mene.

Publisert i Morgenbladet  20.03.2014.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar