onsdag 18. desember 2013

”Jeg siger op!”

Sterke krefter vil styre skolen mer autoritært.

En gang hadde politikerne respekt for at det er lærerne som kan lære ungene våre å lese og skrive. Derfor var de verdt å lytte til. Det var før markedsøkonomene, konsulentfirmaene og nyliberalistene kom på banen. Nå vil sterke krefter innføre en mer autoritær styring av lærernes hverdag.

Mette er lærer i Frederiksberg i Danmark. Hun er 44 år og burde ha 20 år foran seg i yrket. Men, nei. Nå har hun sagt opp. Fra neste sommer av er hun ute av yrket. Mette er den ellevte læreren som sier opp hittil i år, i en dansk by på størrelse med Drammen.

Mette er lei av å overlate sine arbeidsvilkår til «teknokrater i forvaltningen som intet ved om, hvad der skal til for at udvikle spændende undervisning, og som er bedøvende ligeglade med, om vi som lærere føler os 'kørt over' og slet ikke lytter til vores repræsentanter i hele processen,» som hun sier til nettavisen Arbejderen.dk.

Årsaken er den nye avtalen om lærernes arbeidstid som trer i kraft neste år. Avtalen fratar lærerne skjermet tid til å forberede undervisninga. All arbeidstid er samlet i en pott, og tid til forberedelser og oppfølging av elever må konkurrere med møter, dokumentasjonskrav og et voksende skjemavelde.

I forkant advarte lærerne mot at det ville gi dem mindre tid til å lage god undervisning for elevene. Det avgjørende slaget mellom partene sto i april i år, og preget dansk politikk utover våren. Avtalen ble presset gjennom av arbeidsgiverne i Kommunernes Landsforbund (tilsvarende KS her hjemme), som etter fire ukers lockout fikk viljen sin. Lærerne fant ingen støtte i sentrum-venstre-regjeringa, som avbrøt konflikten og ga arbeidsgiverne medhold.

For Mette var arbeidstidsavtalen med på å skyve henne ut av yrket. For Civita og KS her i Norge er den et forbilde. Dagens arbeidstidsavtale går ut ved nyttår, derfor har partene forhandlet om saken den siste måneden. Blir de ikke enige, kan dette bli vårens storkonflikt.

Temperaturen kan bli høy. For lærerne er arbeidstid enda viktigere enn lønn. De ønsker seg en arbeidsavtale som gir dem mer tid til å være lærer, ikke mindre.

KS sitt krav er en avtale i retning den danske, der skjermet tid til forberedelser fjernes. Omtrent samtidig som forhandlingsstart ga Civita ut en rapport om arbeidstid i offentlig sektor. Den første delen handler om lærerne, og foreslår i praksis å innføre den danske modellen. Denne modellen betyr at lærerne mister muligheten til å styre arbeidstida si. Makta flyttes oppover i systemet, til skoleledere og teknokrater.

Saken handler i bunn og grunn om tillit. Har vi tillit til at lærerne vet hvordan god undervisning forberedes? At de bruker tida til det beste for elevene? I så fall må lærerne i fellesskap gjennom sine organisasjoner få legge noen rammer for arbeidstida.

Saken avdekker en grunnleggende konfliktlinje i skolepolitikken, mellom ledelse gjennom tillit eller mistillit. Nasjonale prøver, dokumentasjonskrav og politisk detaljstyring handler om det samme. I disse sakene har partiene fra Frp til SV valgt mistilliten som styringsverktøy. Hvis konflikten eskalerer, vil den ende på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens bord. Da får han en mulighet til å gi lærerne fornyet tillit. Det må han gjøre, både med tanke på dagens lærere og de som skal komme etter dem. KS har selv beregnet at det vil mangle over 24.000 lærere i 2035. Da spørs det hvor lurt det er å innføre arbeidstidsavtaler som får dem til å si opp.

Publisert i Klassekampen 18.12.2013.

1 kommentar:

  1. Hei Bjørnar

    Takk for god kommentar.

    Du skriver: "Nasjonale prøver, dokumentasjonskrav og politisk detaljstyring handler om det samme. I disse sakene har partiene fra Frp til SV valgt mistilliten som styringsverktøy."

    Dette kan du kanskje utdype mer. Veit du f.eks. om alle de poltisk valgt i KS har stilt seg bak deres forhandlingslinje i forhold til forhandlingene om arbeidstidsavtalen? Viss ingen har tatt dissens, er det interssant å se hvordan disse partiene høylydt framstiller seg som lærernes beste venner før valget, men er villig til å dolke lærerne ved første anledning.

    Øyvind Andresen

    SvarSlett