tirsdag 22. oktober 2013

Tiltak som teller

Venstresida må utvikle mer håndfaste alternativer til dagens kapitalisme for å komme ut av situasjonen hvor Høyre, Frp og Civita framstår som nytenkende i samfunnsdebatten. En slik ideologisk offensiv fra venstre har vært savnet lenge.

Omringet av et Europa i økonomisk krise med skyhøy
arbeidsledighet, blir behovet for demokratiske løsninger stadig større. I et demokratisk samfunn, må de viktigste beslutningene være forankret i folkestyret. Det er sosialisme. Alternativet til at finansfyrstene herjer med samfunnet, er demokratisk forvaltning av kredittvesenet. På samme måte som helsevesenet er for viktig til å la profittmotiverte investorer styre, er tilgangen til økonomiens blodomløp for viktig til å overlates private særinteresser.

Magne Flemmen etterlyser i Klassekampen (9. oktober) konkrete alternativer fra venstresida. Han savner sosialistisk systemkritikk og en politikk for å få økonomisk virksomhet under demokratisk kontroll.

Tatt ut av kontekst kan sitatet Flemmen trekker fram om at ”Rødts mål er å videreføre det arbeiderbevegelsen har gjort i Norge”, framstå utelukkende som et forsvar av sosialdemokratiske ordninger. Poenget mitt er at det er folk flest som i fellesskap, gjennom arbeiderbevegelsen, har kjempet fram forandringer som har gitt oss mer frihet og rettferdighet. Det handler ikke om mer makt til staten, men om en gjennomført demokratisk måte å utvikle samfunnet på. Det er dette vi må bygge videre på når vi skal utvikle sosialistiske alternativer.

Jeg vil gi to konkrete eksempler på tiltak som kunne forbedret mange folks hverdag og forandret Norge, som jeg mener er en sosialistisk politikk. Ikke fordi vi nødvendigvis må avskaffe kapitalismen for å gjennomføre de, men fordi det krever et brudd med kapitalismens logikk og nyliberal ideologi:

Norge har et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Dagens avregulerte boligmarked øker klasseskillene. Et alternativ er å bygge opp allmennyttige boligsektorer, skjermet fra det kommersielle markedet. Rødt mener vi at vi i fellesskap må bygge boliger, både til å leie og eie: Bygge utleieboliger med leie fastsatt etter reelle kostnader for drift og vedlikehold, og lavprisboliger for kjøp og salg, med offentlig støtte og kontrollert omsetning. Dette vil bidra til at folk flest kan bo til en overkommelig pris, og til å dempe prispresset i boligmarkedet. Når dereguleringa øker klasseskillene, trengs det sosialistiske svar.

Det andre er å gjennomføre en arbeidstidsreform med mål om 30-timers normalarbeidsuke. Et sosialistisk samfunn handler også om mer fri tid til å leve de livene vi ønsker. En kortere arbeidsdag kan gi oss dette. Det er nødvendig for få flere kvinner i heltidsstillinger, få færre syke og uføre pga hard arbeidshverdag, ta et oppgjør med klimafiendtlig veksttvang og gi oss mer tid og frihet til å bruke med dem vi er glade i, og til andre meningsfylte aktiviteter. Dette er en sosialistisk politikk som mer enn kamprop er egnet for å gi et bedre liv til sliterne i arbeidslivet, med en arbeidshverdag som er alt annet enn frigjørende og selvrealiserende, slik Malin Lenita Vik har påpekt i herværende avis.

Debatten er såvidt i gang. Framover må vi lage møteplasser hvor vi i felleskap utvikler forslag til sosialistiske løsninger på kapitalistiske problemer. Vi må hente erfaringer fra andre steder i verden der det finnes vellykket alternativ organisering av viktige samfunnsinstitusjoner, og vi må bygge på den norske arbeiderbevegelsens erfaringer og historiske landevinninger.

Publisert i Klassekampen 21.10.2013.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar