søndag 6. oktober 2013

En sterkere venstreside 2

Vi har fått mye respons på kronikken vår om venstresida (Klassekampen 21. september), både i og utenfor avisspaltene. De fleste har vært positive, men det har også kommet noen reaksjoner som skyldes misforståelser. Derfor vil vi først rydde opp.

Klassekampen lagde tittelen ”Sterkere som nisjepartier”, men det er jo motsatt. Rødt blir svakere som et smalt nisjeparti, det samme gjelder SV. Avisa lagde en ingress der det sto at ”Rødt skal styrke sin posisjon som partiet for arbeidsfolk uten lilla sjal og fotformsko.” Det har vi heller ikke skrevet.

Begge deler kan spore av en viktig debatt. Utgangspunktet vårt er at det trengs en sterkere venstreside. Veien dit går ikke gjennom å legge ned Rødt og gå inn i SV, slik noen har tatt til orde for. Veien dit går gjennom sterkere allianser mellom partiene og folkelige bevegelser, og ved at partiene til venstre for Ap rendyrker sine styrker.

Det er urealistisk for partier med begrensede ressurser å være best for alle på alle saksfelt samtidig. Vi må prioritere. Dette poenget hopper Lysbakken lettbeint over i sitt tilsvar. Det er ikke rart at SVs leder mener at SV skal være kraften til venstre for Ap ”på alle politikkens felt, og i alle viktige debatter i det norske samfunnet”, men det spørs om ikke dét blir en smal venstreside.

Det er viktige politiske forskjeller på Rødt og SV. Det dreier seg blant annet om utenrikspolitikk, ønsket om en grunnleggende forandring vekk fra kapitalisme, og ulik analyse av makt og motmakt, av det å bytte bort politikk mot posisjoner.

Dette handler ikke om å snakke ned det ene eller andre partiet, men om å ha en åpen diskusjon om styrker og svakheter. Er det ett tidspunkt vi bør ta oss råd til noe mer enn festtaler, er det etter et valg der Rødt gikk tilbake, SV var en hårsbredd unna havari, og høyrekreftene tok storeslem.

Samtidig som vi diskuterer venstresidas strategi, må alle vi som ønsker å gi Erna Solberg og Siv Jensen sterkest mulig motstand finne saker vi kan stå sammen om. La oss nevne to konkrete saker:

Kjøpet av amerikanske kampfly er ikke bare den største investeringa i fastlands-Norge noensinne. Det er også en beslutning som binder oss til USAs framtidige utenrikspolitiske strategi. Norsk kampflyinnsats trengs når USA skal bombe land ”out of area”, slik vi så i Libya.

Hittil har SV støttet kjøpet. Nå ser vi at andre land kansellerer flykjøp grunnet økende motstand. Vil SV bidra til denne motstanden fra Stortinget? Det handler om å gjøre Norge mer uavhengig av Washington, slik Lysbakken skriver.

Nå kommer forslaget fra de rødgrønne om tilpasning av uførepensjonen i offentlig sektor til ny uføretrygd etter pensjonsreformen. Lærere, barnehageansatte og sykepleiere som blir uføre etter et langt yrkesliv med tunge belastninger, skal straffes økonomisk. NHO jubler, mens LO raser. SV har vært usynlige, men er nå ute av regjering. Kan vi stå sammen i kampen for de uføres rettigheter?

Akkurat som Lysbakken ønsker vi samarbeid på venstresida. Det handler imidlertid ikke om å bli likest mulig hverandre. Det handler om å stå sammen i konkrete kamper, og være ulike partier som til sammen representerer langt flere enn det vi gjør med våre 5 % sammenlagt i dag.

Skrevet sammen med Mari Eifring, partisekretær i Rødt.

Publisert i Klassekampen 05.10.2013.

1 kommentar:

  1. Får mer og mer sansen for partilederen i Rødt. Han har den rette strategien for å stå imot høyrekreftene på et inkluderende vis. Alle gode krefter, uansett bakgrunn, om politisk eller religiøs eller hva som helst, må stå sammen for demokrati og menneskerett. Da må vi akseptere hverandre som vi er. Vi har ikke noe valg.

    SvarSlett