onsdag 10. juli 2013

Pensjonssjokket kan stoppes

Rødt invitasjon til mer rettferdig pensjon har den siste uka fått støtte både fra sentrale tillitsvalgte i LO og SV. Arbeiderpartiet har imidlertid avvist invitasjonen. De skal ikke få slippe unna så lett.

Dagbladet skrev forrige uke om kokken Lasse og arkitekten Jonas, som begge er i tjueårene og i full jobb. Men selv om Lasse og Jonas skulle tjene like mye over like mange år, gjør pensjonsreformen at arkitekten kommer langt bedre ut. Forskjellen i utbetalt pensjon kan bli så mye som én million kroner.

Det var med bakgrunn i denne kunnskapen at Rødt inviterte de rødgrønne partiene med på å rydde opp i de urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Vi ønsker å få med oss de rødgrønne på å gi to garantier hvis partiene våre til sammen har flertall etter valget:

1. minstepensjonen skal forbli på minst dagens nivå, og
2. at alle som ville hatt rett til å gå av ved 62 år i den gamle AFP-ordninga skal beholde denne retten.


Disse to grepene vil rydde opp i den verste urettferdigheten i det nye systemet. Likevel sier Arbeiderpartiet nei. Det forstår jeg ikke. Mange ansatte i butikk, hotell, renhold og andre sliteryrker har stått på i arbeidslivet siden tidlig i 20-årene, mange har måttet jobbe deltid og lære seg å leve med en jobb som sliter på kroppen. De har skapt verdier og betalt skatt. Likevel skal de få dårligere pensjon, fordi de ikke orker å stå i jobb like lenge som andre i mindre krevende yrker. Hvor ble det av hensynet til dem som tar de tyngste løftene? Jeg skjønner at Høyre ikke bryr seg om dette, Arbeiderpartiet bør tenke seg om en gang til.

Rødt ønsker at reformen ikke skal få tid til å sette seg, slik Arbeiderpartiet tar til orde for. Til det er det for mange som rammes. Reformen tar ikke hensyn til det vi kan kalle «dødens klasseskille» – at mennesker i ulike yrker har ulik levealder. En kokk har ifølge Statistisk Sentralbyrå en forventet levealder på 71,1 år, mens arkitekten kan regne med å leve til han blir 81.

Mange som jobber i sliteryrkene vil oppleve at de har tjent for lite til å gå av ved 62 år. De mister muligheten til å gå av når helsa svikter, og må presse kroppen til å jobbe videre selv om de egentlig burde fått lov til å gi seg. Enda flere vil gå fra normal inntekt til minstepensjon. I tillegg skal minstepensjonene etter planen reguleres kraftig ned i årene som kommer. Mange har et pensjonssjokk i vente. Hvis Ap vil være med å rette opp i det, står vår dør fortsatt åpen.

At dette fikk passere uten særlig kritisk debatt da reformen ble vedtatt, er synd. Er det fordi pensjonsreformen er så komplisert at 99 % av landets journalister ikke forstår hva den innebærer, og dermed stort sett videreformidler departementenes presseskriv? Hvem vet. Det er i hvert fall et demokratisk problem når store reformer får passere uten kritisk dekning i de store mediene. Hvilken demokratisk legitimitet har de da? Har ikke styrende politikere et ansvar for å formidle politiske prosjekter på en måte som gjør det mulig å ta stilling til dem? For pensjonsreformens del har jeg sett få slike forsøk hittil. Nå er imidlertid debatten i gang, og nå kan ikke Arbeiderpartiet lenger slippe unna med å svare for seg.

Publisert i Dagbladet 10.07.2013.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar