onsdag 5. juni 2013

Nei til OL i Oslo

Innlegg i Oslo bystyre 05.06.2013:  

Et OL blir så dyrt at det vil gå ut over velferden i hele Oslo. Første anslag er en prislapp på minst 25.000 mill. kr. Det blir nok mye mer. 

OL på Lillehammer skulle koste 1,8 mrd, men endte på 7,4 mrd. London-OL ble fire ganger dyrere enn planlagt. Etter OL i Montreal i 1976 betalte innbyggerne ekstra skatt i 30 år.

Rødt er glad i idrett og folkefest, men regninga må stå i forhold til moroa. Byrådets vilje til å åpne lommeboka for OL står i skarp kontrast til situasjonen ellers i Oslo. Flere sykehjemsplasser og nok ansatte i barnehagene, for eksempel. Da har de ikke råd. Derfor venter gamle og syke i kø, og foreldre fortviler over kutt i barnehagene. Men når det trengs 130 mill. kr. for å lage en OL-søknad, da finner byrådet pengene som ikke fantes.

Resultatet er at byrådet nå svir av millioner av kroner på søknadsskriving. 85 millioner kroner går til konsulentfirmaer alene. Det er jo hyggelig å kunne bidra til å betale husleia for disse firmaene nede i Barcoden. Men det er neppe en kommunal kjerneoppgave.

Byrådet har også i sin visdom regnet ut at verdien av gode opplevelser og andre «ikke-prissatte faktorer» veier opp for et underskudd på ni milliarder kroner. Dette er lite annet enn voodoo-økonomi.

Dessuten er de prissatte effektene vilt overdrevet. Med OL skal vi visst spare 4,9 mrd kr på grunn av bedret folkehelse. Ikke visste jeg at det var så sunt å se sport på TV.

Ordfører, Oslo trenger et infrastrukturløft. Men OL er en ekstremt dyr og dårlig måte å ruste opp byen på.

For det første er det en myte at OL-utgiftene i hovedsak vil gå til infrastruktur og anlegg. Den store utgiften er selve gjennomføringen: seremonier, konkurranser, administrasjon og sikkerhet. Det vil koste minst 12 000 mill. kr. Til sammenlikning vil kun 2 700 mill. kr. gå til å bygge idrettsanlegg. Planen er altså å svi av 12 000 mill for at det skal utløse investeringer i anlegg for 2700 mill. Dette er luksusfella i OL-versjon.

For det andre er forslaget til anlegg og opprustning mer tilpasset en OL-søknad enn byens behov. Ta idrettsanlegg. Oslo Idrettskrets leverer hvert år inn en ønskeliste over anlegg det trengs penger til. Den viser at byen har behov for variert utbygging: næranlegg for lek og ballspill, haller på Lambertseter og Korsvoll, nytt svømme- og stupeanlegg, sandvolleyball på Kringsjå, lokalanlegg for langrenn på Linderudkollen og Skullerudstua. Et vinter-OL vil skyve alle disse anleggene lenger ned på prioriteringslista.

Rødt vil heller ruste opp Oslo etter hele befolkningens behov for idrettsanlegg, byfornyelse og bedre kollektivtransport, uten å måtte tilpasse oss OL-kravene fra IOC.

Ordfører, et vinter-OL er heller ikke hva Groruddalen trenger. Groruddalen trenger penger til gode barnehager, nok helsesøstre, opprusting av T-banelinjene og mulighet til å holde ungdomsklubbene åpne. Alt dette vil det nødvendigvis bli mindre av når byrådet heller vil bruke pengene på en OL-fest.

Stormannsgalskapen har nådd Oslos politiske elite. Da er veien kort til stormannsgale ideer. Fordelen denne gang er at saken skal opp til folkeavstemming. Oslos befolkning får si sin mening 9. september, parallelt med Stortingsvalget. Da skal vi stoppe dem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar