onsdag 24. april 2013

Hva virker, Navarsete?

I Klassekampen 16. april skriver Liv Signe Navarsete om regjeringas boligmelding og en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Navarsete skriver at det er lett å glemme dem som virkelig sliter når debatten raser om høye boligpriser og unge som ikke får kjøpt den første boligen sin. Dette er en kunstig motsetning. 

Gjennom en sosial boligpolitikk for alle kan vi både sørge for bedre og billigere boliger, på sikt gjøre færre avhengige av offentlige støtteordninger og at de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig.

Sentralt i Rødts forslag til en sosial boligpolitikk for alle står et nytt boligtilbud utenfor privatmarkedet. Rødt vil opprette et boligtilbud for kjøp og salg skjermet fra markedsskapt prisvekst eller prisfall. Det kan gjøres ved at boligbyggelag er distributør og kontrollerer omsetninga, mens kommunene stiller tomter til disposisjon. Slik kan man få en en leilighet med akseptabel standard, størrelse og pris, framfor å bli ofre for en markedstvang som presser vanlige lavtlønte arbeidere ut av byene.


Et nytt boligtilbud vil utfordre markedstankegangen innen boligpolitikk i Norge. Det trengs. Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Den norske boligpolitikken har gått fra å skulle sikre folk flest rimelige boliger, til behovsprøvd hjelp til svakstilte. Resten av oss overlates til privatmarkedet og må klare oss selv. Hvor godt mange av boligtiltakene virker avgjøres av utviklingen i markedet. Når boligprisene øker, får de fleste virkemidlene lavere effekt. Alternativt må de justeres i tråd med prisutviklinga. Altså er dette en politikk som blir dårligere eller dyrere når den trengs som mest.

Som svar på dette holder det ikke at boligen må sees i sammenheng med andre velferdsområder, slik Navarsete etterlyser. Da den rødgrønne regjeringa presenterte sin boligmelding sa Navarsete at «staten skal legge til rette for at markedet kan fungere best mulig». Det vi heller trenger er en ny boligpolitikk, hvor boligsektoren igjenblir en del av velferdsstatens virkefelt. Utgangspunktet for velferdsstaten var at markedsløsninger fungerer dårlig i hverdagen til folk flest. Det gjelder også for bolig.

Derfor trengs det profittfrie boliger, skjermet fra det kommersielle markedet.  Private boligbyggere, meglerbransjen og spekulanter tjener store penger på vanlige arbeidsfolk som sliter med stadig høyere boligpriser og boutgifter, unge førstegangsetablerere og dem som sitter nederst ved bordet.

I dag foregår det også en storstilt hushaivirksomhet i offentlig regi. Både i Oslo og Bergen tas det godt betalt for kommunale boliger, hvor kommunen så tar ut utbytte, istedenfor å drive et tilfredsstillende vedlikehold.

Hvis kommunalminister Navarsete umiddelbart ønsker å gjennomføre effektive tiltak for dem som sliter, anbefaler Rødt at hun innfører utbyttestopp på kommunale boliger. I tillegg bør hun hindre markedsstyrt prissetting, siden det melker både den statlige bostøtta og husleia fra svakstilte. Til slutt kan hun sørge for at økt vedlikehold og bedre bomiljø prioriteres.

En sosial boligpolitikk for alle vil både løfte de svakstilte og gi noe tilbake til vanlige arbeidsfolk som i dag faller mellom sosialpolitikken for de svakeste og skattepolitikken som gir mest igjen til de med høyest boligformue. Dette vil være et viktig bidrag i kampen mot Forskjells-Norge.

Skrevet sammen med Fredrik V. Sand, boligpolitisk talsperson i Rødt.

På trykk i Klassekampen 24.04.2013.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar