onsdag 20. mars 2013

Kommersiell helse



Kommersielle helsetjenester er problemet, ikke løsninga.

«Vil kjøre helsekøen inn her», meldte Dagbladet da en smørblid Erna Solberg besøkte Aleris helseklinikk. Høyre skal gjøre slutt på helsekøen ved å ta i bruk private sykehus og betale med skattepenger. Solberg innrømmer at de må bruke mer penger for å få de private til å behandle flere. Det første vi bør spørre henne om er derfor: Hvorfor ikke bruke de pengene på å ansette offentlige leger i stedet

Det andre Solberg må svare på er: Vil ikke flere private bare gjøre vondt verre?

For Høyre skal kommersielle helsetjenester betalt av skattepenger løse to ting: Lang kø på enkelte behandlinger i offentlige sykehus og utviklingen av et klassedelt helsevesen. Begge to er problemer som må løses. Særlig må vi ta på alvor at vi går i retning et klassedelt helsevesen. 

Overlege Morten Horn ved OUS advarte for kort tid siden: «Nå kan pengesterke kvinner kjøpe seg brystkreftutredning på dagen, og med ferdig diagnose i hånda seile helt forrest i køen for potensielt livreddende behandling. Kreftbehandling styrt etter lommeboka – og det etter åtte år med helseminister fra Arbeiderpartiet!»
           
Flere kommersielle er ikke en løsning på verken køer eller klassedeling. Det er derimot en del av årsaken. La oss ta køene først. 

De blir ikke mindre av at pengesterke pasienter tilbys å kjøpe seg ut av køen. Når de går ut av køen, tar de nemlig med seg legen som behandler dem i samme slengen. De legger beslag på medisinsk kapasitet som burde vært tilgjengelig for alle. 

Det er verdt å tenke på for dem som irriterer seg over lange køer ved Oslo Kommunale Legevakt. Den køen er litt lengre enn nødvendig fordi noen har veldig kort kø på Volvat vest i byen.

Høyre har også frekkhetens nådegave når de påstår at privat helse betalt med skattepenger vil være slutten på klassedeling og køsniking. Argumentet er at alle kan betale seg ut av køen, ikke bare de rike. Det har jeg vanskelig for å tro. 

Private skal tjene penger, og velger derfor pasienter utifra hva som lønner seg. Det betyr at dem med gode helseforsikringer fortsatt kan betale seg foran offentlig betalte pasienter på private sykehus. Eller skal Høyre nekte dem? Da frarøver de i så fall forsikringebransjen et stort marked. Det likner ikke Høyre. Alternativet er at det offentlige byr over forsikringspasientene. Det blir ikke billig. Mer sannsynlig er det at dem med helseforsikring fortsatt kommer først i køen. De får bare veldig mange flere kommersielle sykehus å velge mellom enn før.

Framveksten av kommersielle helsetjenester har altså gjort det vanskeligere å kutte offentlige helsekøer og stoppe klassedelingen, ikke omvendt. Derfor vil flere kommersielle sykehus løse problemene i Helse-Norge like effektivt som bensin slukker brann.

Vi går i retning et helsevesen som fordeler helsetjenester etter lønnsomhet, ikke behov. Framveksten av kommersiell helseindustri har sin del av skylda, sammen med at det bevilges for lite penger til å øke kapasiteten i helsesektoren. Dermed er løsninga gitt: Avkommersialisering og økte budsjetter. 

Derfor har Rødt foreslått samme profittforbud i helsevesenet som privatskoler har. Målet er at den kommersielt motiverte delen av private tilbud forsvinner. Resten får drive videre som ideelle eller må overtas av det offentlige. Hittil har ikke forslaget støtte hos de rødgrønne regjeringspartiene, men vi håper de kommer etter. Når kommersielle krefter ikke har noe i skolen å gjøre, er det ingen grunn til at venstresida skal gi dem plass i helsevesenet heller.

På trykk i Klassekampen 20.03.2013

1 kommentar:

  1. Dette var et velformulert svar på kravet om privatisering av helsetjenester. Selv om man skulle tro det var åpenbart at kvaliteten på det offentlige bygges ned når kvaliteten på det private går opp, så har det vært vanskelig (se hvordan folk stemmer) for venstresiden å overbevise folk om dette.

    Et lite sidepoeng er at det er også et stort press på helsepersonell her. De vet at dersom det offentlige tilbudet er dårlig, venter godt betalte jobber i det private, som kan skape uheldige incentivvirkninger. Jo mindre effektivt det offentlige systemet drives, jo nærmere er de høye, private lønningene. Det er sannsynligvis et farlig argument for en politiker, da det fort kan oppleves sårende for helsepersonell, men jeg tror det er en realitet i det. Sagt på en enkel måte, hvis de arbeider langsomt på dagjobben på sykehuset, får de mer å gjøre på kveldjobben som privatpraktiserende.

    SvarSlett