søndag 20. januar 2013

Rettferdig pensjon

Et rettferdig pensjonssystem er mulig. Da må vi løfte i flokk.

«Hvis du står i første etasje, og har tenkt til å ta heisen til 12. etasje, men så tar du den bare til 9. etasje, har du da gått ned?!». Slik fikk Jens Stoltenberg LO-folk til å humre da han i 2005 skulle overbevise dem om å støtte pensjonsreformen. Han spurte ikke om folk egentlig blir lurt hvis heisen stanser i 9. etasje, når de ble lovet å ende opp i 12.

Åtte år seinere har mediene oppdaget at pensjonsreformen betyr kraftige innstramminger i pensjonen til vanlige folk. Levealdersjusteringa gjør at vi ikke lenger vil få to tredeler av sluttlønn i pensjon, med mindre vi jobber åtte måneder lenger for hvert år gjennomsnittlig levealder øker.

Løsninga er imidlertid enkel, skal vi tro arbeidsminister Anniken Huitfeldt. På Dagsrevyen forrige uke forklarte hun at «du og jeg må jobbe noe mer». Det høres tilforlatelig ut, særlig hvis man selv jobber fra en myk kontorstol. Verre er det for dem som gjør tungt arbeid til lav lønn. Barnehageansatte. Hjelpepleiere. Reinholdere. Her er vanlig pensjonsalder så vidt over 60 år. For noen sier ryggen stopp. For andre er det utslitte knær eller skuldre. Ingen yrkesgrupper blir oftere uføre enn de 320.000 som jobber innen helse og omsorg.

For dem er det ikke bare å «jobbe noe mer». Men med pensjonsreformen får alle som ikke har helse til å jobbe til de er 70 år, livsvarige kutt i pensjonen sin. Dette skal finansiere gullpensjon for dem som kan jobbe lenger enn normal pensjonsalder. Reformen er urettferdighet satt i system. Men har vi noe alternativ, når det blir stadig flere eldre som lever stadig lenger, slik at pensjonskostnadene øker?

Ifølge Huitfeldt er alternativet til pensjonskutt å gi barna våre økt skatt. Dét virket utenkelig for statsråden. Vi kan jo se for oss Einar Gerhardsen si noe liknende da folketrygden ble innført. Det eneste partiet som ville advart mot en høyere skatteregning til våre barn, ville vært Frp (om de hadde eksistert i 1967).

Det såkalte «udekkede finansieringsbehovet», som skal begrunne pensjonskuttene hviler på to forutsetninger: 1) At privat forbruk skal rykke kraftig ifra offentlig forbruk. 2) Ekstrem vekst i privat kjøpekraft etter skatt, fordi skatten holdes nede. Dette er i realiteten høyrepolitikk, der eldrebølgen møtes med innstramminger i det offentlige.

Alternativet til innstramming er å ivareta en rettferdig pensjonsordning ved å øke skatteinnsatsen. Det betyr ikke nødvendigvis at vi i sum bruker mer penger på pensjon, for med Stoltenbergs pensjonskutt blir det jo mer privat pensjonsparing. Det betyr at vi betaler mer i fellesskap, og at vi dermed kan sikre også sliterne en god pensjon.

Pensjonsreformen betyr at klasseskillene forsterkes inn i pensjonisttilværelsen. Det er ikke holdbart. Heldigvis øker nå kunnskapen om de urettferdige pensjonskuttene blant folk flest. Og vi skal huske på at LO ikke lot seg sjarmere i senk av Stoltenberg i 2005, men at kongressen vedtok: «Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn.[…] LO godtar ikke en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo.»

Dette betyr at LO faktisk går mot innstramningene som deretter ble innført. Sammen med fagbevegelsen går Rødt i bresjen for rettferdig pensjon. Vi skal inn på Stortinget for å rette opp skjevhetene i en pensjonsreform som tar fra de med dårlig helse, lav inntekt og tunge jobber, og gir til de som har god helse og en jobb å bli gammel i.

Publisert i Klassekampen 19.01.2012.

1 kommentar:

  1. Flott at du kan slippe til i Klassekampen og med din blogg i hvert fall.

    NRK bryr seg tydeligvis ikke om de som betaler TV-lisens og er interessert i hva Rødt mener.

    Tydeligvis bryr seg NRK heller ikke om en ordentlig debatt med ordentlig bredde og ordentlige motsetninger.

    SvarSlett