tirsdag 9. oktober 2012

Høyre light

Lytter Stoltenberg mer til bankdirektører enn til landets pleietrengende eldre?

Mandag for en uke siden meldte NRK at over 90 prosent av pleierne i hjemmetjenesten har jobbet med pasienter som burde vært lagt inn, enten på sykehjem eller sykehus.
  
«Vi har stadig brukere som er så dårlige når de blir sendt hjem fra sykehus at de må bli innlagt på sykehus igjen neste dag. De er for dårlige til å fungere hjemme med den hjelpen vi kan gi dem», som en anonym pleier sa det.
  
Selv ved livets slutt får ikke de eldre den pleien de trenger: «Pasient lå smertepåvirket av alvorlig kreft. Ikke nok mannskap på jobb, han ble liggende alene siste døgnet - kun med fire besøk fra oss. Han døde dagen etter, sikkert etter en grusom siste natt i verden.»
  
Historiene er hjerteskjærende. Det er fortvilende når vi vet at de eldre kunne sluppet disse belastningene. Vi har råd til en verdig eldreomsorg. Vi har råd til å ansette nok fagfolk i hjemmetjenesten. Vi har råd til å gi pleietrengende eldre plass på sykehjem. Dette handler om politisk vilje og politiske veivalg. Regjeringa velger feil i statsbudsjettet for 2013.
  
Det virker som Stoltenberg lytter mer til bankdirektører enn til pleietrengende eldre. Regjeringa sier nemlig nei til en bankskatt, som det offentlige finanskriseutvalget foreslo. En bankskatt ville gitt 13 milliarder kroner i felleskassa. I stedet legger regjeringa opp til at privat forbruk skal øke dobbelt så mye som offentlig forbruk neste år. Det betyr halvparten så mye til velferd som til privat kjøpefest i 2013.

Veksten i privat forbruk viser at det fins rom for mer felles velferd, men regjeringa tviholder dessverre på Høyres skattenivå fra 2004. Stoltenberg prioriterer privat forbruksvekst framfor offentlig velferd. Det var ikke en slik politikk flertallet stemte for i 2005 og 2009.
  
En del tror at offentlig sektor eser ut på bekostning av privat sektor. Realiteten er at det private forbruket har økt enormt de siste tiårene, mens kommunene har fått store underskudd og økende gjeld. Samtidig som staten har store overskudd, hører vi jevnlig om kommuner som sier opp lærere eller kutter i eldreomsorg. Siden midten av 1990-tallet er 2006 det eneste året hvor kommunesektoren har vært i økonomisk balanse.
  
Det er imidlertid ikke alle som må stramme inn livreima. Mens ansatte i hjemmetjenesten løper helsa av seg for å rekke over ti pasienter på en time, er det lønnsfest for toppsjefene i statlige selskaper. Mens Jens Stoltenberg nekter lærere, sykepleiere og statsansatte en skikkelig lønn, løfter han ikke en finger for å stanse lønnsfesten i statseide selskaper. Hele 18 prosent fikk sjefene der i lønnsvekst i fjor.
  
Men når de som lærer ungene våre å lese, som sørger for at folk som er sjuke blir friske igjen, og som tar vare på våre eldre krever en anstendig lønn, da er det plutselig slutt på regjeringas sjenerøsitet, slik vi så ved streiken i vår. Da skal det spinkes og spares. Da opplever vi Gjerrig-Jens: «Vi må sette noen grenser for å unngå å sette de gode resultatene i norsk økonomi over styr», som han sier. Det er jeg helt enig i.

Spørsmålet er bare hvorfor det er folk flest som skal stramme inn livreima. Det er jo fullt mulig å sikre at de rikeste bidrar mer til fellesskapet. Da blir det litt færre som får råd til å booke bord til 20.000 kroner på Solli plass 17. mai, men det lever vi godt med når vi samtidig får inn friske penger til felleskassa.

Å la privat forbruk øke dobbelt så raskt som det offentlige når det er store mangler i eldreomsorgen, er lite annet enn Høyre light-politikk. Venstresida må ha politisk mot til å være et reelt alternativ til de borgerlige. Vi kan ikke godta at vi får et Høyre-Norge uansett hvem som vinner valg. Derfor må alle som ønsker en styrket offentlig velferd og mindre forskjeller mellom folk, nå mobilisere. Rødt utfordrer fagbevegelsen og andre som ser at statsbudsjettet ikke er godt nok, til å bli med og presse regjeringa til å holde løftene sine. Alternativet til svekket offentlig velferd er nemlig privat betaling – for de som har råd.

Publisert på Aftenposten.no 08.10.12.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar