mandag 4. juni 2012

Jens den gjerrige

Jens Stoltenberg nekter lærere, sykepleiere og statsansatte en skikkelig lønn, men gir samtidig sjefene i statseide selskaper en lønnsvekst på 18 prosent.

De rikeste har aldri hatt det så godt som under den rødgrønne regjeringa. Streiken handler om at folk flest skal få sin rettmessige del av verdiskapninga.

Streikende barnehageassistenter, politifolk, renovasjonsarbeidere og meteorologer føyer seg inn i en lang rekke av protester mot den rødgrønne regjeringa. For to uker siden reiste bøndene seg mot statens gjerrige tilbud. De siste årene har titusener slått ring om lokalsykehusene sine. Snart er rikingene de eneste som ikke har lagd noe protesttog mot regjeringa. Det har de heller ingen grunn til. Antallet milliardærer er nemlig doblet under den rødgrønne regjeringa.

Millionlønninger
Toppsjefene i statsselskapene lider heller ingen nød. Helge Lund i Statoil tjener 12 millioner i året. Jon Fredrik Baksaas i Telenor tjener 9,3 millioner i året. Det er vel lønn for strevet i India. Hydros Svein Richard Brandtzæg har siden 2010 økt lønna med 60 prosent. Det har vært full lederlønnsfest under de rødgrønne. De har også sørget for å ha til salt i egen grøt: Jens Stoltenberg tjente 1.366.700 kroner i fjor.

Men når de som lærer ungene våre å lese, som sørger for at folk som er sjuke blir friske igjen, og som tar vare på våre eldre krever en anstendig lønn, da er det plutselig slutt på regjeringas sjenerøsitet. Da skal det spinkes og spares. Da opplever vi Gjerrig-Jens: «Vi må sette noen grenser for å unngå å sette de gode resultatene i norsk økonomi over styr», som han sier. Det er jeg helt enig i.

Stramme livreima
Spørsmålet er bare hvorfor det er folk flest som skal stramme inn livreima. Det er jo fullt mulig å sikre at de rikeste bidrar mer til fellesskapet. Da blir det litt færre som får råd til å booke bord til 20.000 kroner på Solli plass 17. mai, men det lever vi godt med når vi samtidig får inn friske penger til felleskassa.

Regjeringa tenker kortsiktig når den nekter offentlig ansatte den samme lønnsveksten som folk i industrien får. Om åtte år vil Norge mangle 18.000 lærere. Det skyldes at skolen lekker lærere i begge ender. 37.000 lærere har nemlig valgt et annet yrke. Det er to ting som må til for å få dem tilbake: Tid til å være lærere, og høyere lønn. I stedet for å ta tak i dette, betaler Kristin Halvorsen noen PR-byråer 60 millioner kroner for å lage reklamefilm for læreryrket.

Lærermangel
Bare i Oslo og Akershus alene mangler nesten 2000 førskolelærere. Siden 2004 har andelen pedagoger i barnehagene her sunket med 10 prosent. Hvis Halvorsen vurderer å bruke et PR-byrå for å løse også dette problemet, vil jeg gi et lite hint: Ingen annen yrkesgruppe vil tjene mindre i løpet av yrkeskarrieren enn førskolelærerne, ifølge SSB. Med mindre regjeringa sørger for rettferdige lønnsoppgjør, både i år og i framtida.

Tall fra Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet viser at vi vil mangle 38.000 årsverk innen pleie- og omsorgsyrkene i 2030 dersom dagens utvikling fortsetter. Det er nok en fattig trøst for omsorgsarbeiderne at lærerne har vært enda større lønnstapere enn dem de siste ti årene. Så lenge lønna er for lav og stillingene for små, vil mange søke seg vekk fra yrket.

Krever rettferdighet
Kravet fra de streikende handler om rettferdighet. Det handler om at de som gjør de aller viktigste jobbene i samfunnet skal få skikkelig betaling for strevet. Det er ikke rart folk blir provosert når de ser at finansfolka er det siste tiårets lønnsvinnere, mens de som gjør ærlig arbeid mottar et skambud fra regjeringa. Det virker som alle andre enn Stoltenberg og Aasrud skjønner at god lønn handler om å rekruttere og ikke minst beholde kvalifiserte og motiverte ansatte.

Når regjeringa velger å provosere i stedet for å motivere er det ikke rart at vi får den første storstreiken i offentlig sektor på 28 år. Ansvaret for at det ble streik ligger ene og alene på regjeringa. De offentlig ansatte forventa jo at de skulle få samme lønnsvekst som de ansatte i industrien.

Moderate krav
Strengt tatt er det ingenting radikalt i å kreve lik prosentvis lønnsvekst i offentlig og privat sektor, tvert i mot er det svært moderat. Det betyr at vi ikke får tettet det eksisterende lønnsgapet mellom kvinneyrker i det offentlige og mannsyrker i det private. Når regjeringa la opp til ytterligere forskjellsøkning, ba de regelrett om streik.

De rødgrønne lovte mindre skattelette til de rikeste og utjevning av forskjellene mellom folk. Når Jens Stoltenberg er for gjerrig overfor folk flest til å føre den rødgrønne politikken han gikk til valg på, er det bare rett og rimelig at offentlig ansatte presser ham til å gjøre det.

Publisert på VG Nett 31.05.2012

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar