onsdag 6. juni 2012

Innlegg i bystyredebatten om OL

Ordføreren uttalte tidligere i vår at gjennomføring av et OL ikke vil gå ut over andre tjenester i Oslo. Det fordrer kreativ regnekunst. Bare OL-søknaden vil koste oss 130 millioner. Så kommer utgiftene til nye anlegg, medielandsby, deltakerlandsby, ny vei til Holmenkollen og sikkerhetstiltak… Selv med økonomisk garanti fra staten og støtte fra idretten, vil et OL koste kommunen dyrt.

Er dette klok bruk av pengene våre? I Oslo ser vi at pleietrengende eldre får avslag på søknad om sykehjemsplass, at rusavhengige mangler helhetlige behandlingstilbud, og at sårbare barnevernsbarn får ikke tilbudet de har krav på. Hver gang Rødt foreslår økte bevilgninger til velferdstjenestene, sier de borgerlige at det er uansvarlig å øke kommunens utgifter.

Men OL har de råd til – i en kommune der bydelene får så lite penger at hjemmehjelpernes stoppeklokker ringer når de eldre har brukt fem minutter på do eller ti minutter på å spise middag. Rødt kan ikke forsvare en slik prioritering overfor Oslo-folk.

Arbeiderpartiet har imidlertid funnet løsninga: «Jeg tror vi er nødt til å gå litt utenom den vanlige budsjettdekningen når det kommer sånne ting», som Rune Gerhardsen har uttalt til Aften. Hva det skal bety, kan man jo undres over. Disponerer Gerhardsen et hittil ukjent fond for OL, fest og moro som vi andre i bystyret ikke kjenner til?

Nylig kunne vi lese at Oslo trenger 28 nye bad. «Sammenlignet med andre hovedsteder, er anleggskapasiteten i Oslo skandaløs. Det er snart 30 år siden det sist åpna et svømmeanlegg i Oslo. Slik situasjonen er nå er den langt over grensen for kritisk. For å få et normalt tilbud må samtlige anlegg fornyes», ifølge svømmepresident Per Rune Eknes. Det er her vi burde bruke 130 millioner – ikke på en OL-søknad.

I budsjettbehandlinga i fjor foreslo byrådet å senke temperaturen i Bøler Bad. For å spare noen tusenlapper i året. Badeprisene er dobla siden 1999. Svømmeferdighetene er veldig dårlige i Oslo. Halvparten av dem som går ut av skolen kan ikke svømme.

Nylig kom beskjeden om at følgende bad er stengt fra 17. mai til 19. august: Furuset bad, Holmlia bad, Nortvedt bad og Romsås bad. Bøler bad stenger 2. juni, og Sogn bad stenger 21. juni. Vestkantbadet stenger 25. juni.

Mange argumenter for at OL vil bli veldig moro. Det stemmer. Men det er også veldig moro å kunne ta seg bad til en overkommelig pris. Lite er så gledesdrepende som å ta turen til et offentlig bad, og bli møtt av et oppslag der det står: «Stengt hele sommeren».

Et OL vil koste minst 30 milliarder kroner. Det er en enorm samfunnsmessig investering for et to ukers show. Skal først staten, idretten og Oslo bruke store penger på idrett, må vi bruke pengene smart. Oslo Idrettskrets har påpekt at Oslo må tredoble investeringene i nye idrettsanlegg til 300 millioner kroner årlig for å sikre byens idrettsliv levelige kår. Rehabiliteringsbehovet på eksisterende idrettsanlegg er nær 700 millioner kroner. Et OL kan gå på bekostning av breddeidretten.

Satsing på masse- og breddeidrett er viktigere enn et to ukers OL-show. Etterbruksmulighetene for milliardinvesteringene er tvilsomme og styrker neppe det lokale idrettsarbeidet.

Vi trenger flerbrukshaller, kunstgressbaner for fotball, rugby, landhockey og cricket, og ikke minst nye svømmehaller! Ny skiskytterstadion i Lillomarka med plass til 15.000 tilskuere har vi mildt sagt mindre bruk for.

Vi har etter hvert mange erfaringer med høyresidas kostbare prestisjeprosjekter i Oslo. Holmenkollen er et stikkord. Her endte vi med en budsjettsprekk på 800 prosent. Hvilken tillit har Oslo-folk til at byens politikere vil klare å gjennomføre et OL uten gigantiske kostnadssprekker? Hvem blir i så fall sittende igjen med regninga? Forslaget om å arrangere et OL bør skrinlegges før millionene begynner å renne ut.

2 kommentarer:

  1. Så enig, så enig. Det rare er at folk finner seg i det.

    SvarSlett