fredag 29. juni 2012

En tredje boligsektor

En ny boligpolitikk betyr boliger utenfor markedet.

Arkitekt og tidligere professor i boligplanlegging Sven Erik Svendsen har startet en debatt om boligpolitiske virkemidler (Klassekampen 29. mai). Situasjonen i dagens boligmarked, særlig prisnivået, burde skape rom for en langt mer aktiv boligpolitikk, slik Svendsen påpeker. Men Arbeiderpartiet leverer ikke når det kommer til virkemidler, noe både regjeringas boligmelding og forslagene fra partiets boligutvalg bærer preg av.

Rødt jobber for en ny boligpolitikk som faktisk gjør en forskjell. Ansgar Gabrielsen, Høyres tidligere næringsminister, ble kjent for utsagnet om at «verktøykassa er tom» i næringspolitikken. Det kan se ut som det samme problemet har rammet boligpolitikken. Derfor må vi nå fylle opp den boligpolitiske verktøykassa. En tredje boligsektor er en god begynnelse:

I dag har vi to boligsektorer: En markedsbasert eie-sektor og et større privat utleiemarked. En tredje boligsektor er ment å være et supplement til disse. Vi vil opprette en boligsektor utenfor markedet, hvor Husbanken får økte rammer til å finansiere bygging av nye boliger, gjennom boligbyggelag som også har gjenkjøpsplikt, slik at alle fritt kan selge tilbake boligen sin når de måtte ønske. Slik unngår man både spekulasjon og at folk «låses fast». Gjenkjøps- og salgsprisene skal ikke være styrt av markedsmekanismer og overbudskonkurranser, men ta utgangspunkt i opprinnelig kjøpspris pluss prisregulering basert på konsumprisindeksen.

Slik kan boligprisene holdes på et nivå som gjenspeiler kostprisen på en bolig. Utenfor markedet kan boligprisene følge konsumprisindeksen og ikke avgjøres av boligspekulasjon og priskrig oppover. Dette vil styrke demokratiet gjennom å flytte økonomisk makt fra bolighaier til folk flest, og forhåpentligvis ha dempende ringvirkninger for alt kjøp og salg av boliger. Behovet for å bo settes foran behovet for å tjene penger.

Dette vil være en start på å snu det Svendsen påpeker i sin kronikk, at Norge trolig har den mest markedsstyrte boligpolitikken i Europa, som får mange negative utslag. Vi skriver gjerne under på at det trengs en rasjonell boligpris basert på «tomtekostnader, arbeidslønn, materialutgifter og fortjeneste», alternativt en mer direkte sammenheng mellom vanlige årsinntekter og boligprisene, og mener forslaget om en tredje boligsektor kan bidra til en slik utvikling i norsk boligpolitikk.

Hva er problemet med forslagene fra Arbeiderpartiets boligutvalg? Det mangler ikke på gode intensjoner, både økt boligbygging og styrking av Husbanken er på linje med hva vi ønsker for norsk boligpolitikk. Problemet er at Arbeiderpartiet synes å ha et nærmest monomant fokus på tilbud og etterspørsel, på markedsøkonomiens premisser.

Vi trenger selvsagt økt boligbygging for å dekke behovet for boliger, men hvis vi begrenser oss til dette løser vi ikke et av hovedproblemene med dagens boligmarked: At det er voldsomt klassedelt. Dette rammer spesielt unge. De som ikke har foreldre med penger til å «kausjonere» for seg, sliter med å komme inn på boligmarkedet. Framfor høyresidas ønsker om at unge skal spare til bolig gjennom BSU, ender man opp med urimelig høye leiekostnader, og tilsvarende lite rom for å spare, med unntak for unge med mye penger og velstående foreldre.

Selv med flere boliger vil man ikke få gjort noe med uforutsigbarheten i det private boligmarkedet, ekstra høye priser i pressområdene eller det manglende spareelementet i leieordninga. Derfor trenger vi boliger utenfor markedet, og i en tredje boligsektor kan det av samme grunn også være lurt å prioritere førstegangsetablerere og ungdom, til å begynne med.

Svendsen skriver om hvordan den sosiale boligpolitikken har gått fra å omfatte folk flest til å konsentrere seg om relativt små grupper med liten inntekt eller spesielle behov. Venstre har nylig tatt til orde for å gi denne utviklingen et kraftig dytt videre, og ønsker en omorganisering av Husbanken til en sosialbank som først og fremst gir startlån og boliglån til økonomisk vanskeligstilte. Vi mener i stedet at boligsektoren på nytt må bli en del av velferdsstatens virkefelt. Her må Husbanken stå sentralt. I dag er forutsigbar kreditt og rente på boliglån en sjeldenhet, en gjenreising av Husbanken kan motvirke dette. Husbanken må bli hovedbank for bolig i Norge. Rødt jobber for en boligpolitikk for folk flest.

Vi trenger en storstilt boligpolitisk offensiv, ikke ytterligere klientifisering innenfor boligpolitikken. Da må vi ha en helhetlig politikk som sørger for både nok nye selveierboliger, utleieboliger og studentboliger og en politikk som sørger for at resultatet er skikkelige boliger til alle. Dette må også ses i en helhetlig byutviklingssammenheng. Svendsen skriver at «Politikken – eller fraværet av den – har ført til at det som skjer i boligsektoren er lite i samsvar med målene for en mer miljøvennlig samfunnsutvikling.» Rødt jobber blant annet for låne- og støtteordninger som oppmuntrer til mer miljøvennlige boliger, som grunnlån med subsidiert rente til miljøvennlig utbedring av boliger. Vi ønsker også tiltak som begrenser energisløsing og bygging av unødvendig store boliger, for eksempel høyere pris på forbruk over vanlig nivå.

Svendsen etterlyser en forutsigbar politikk med langsiktige mål og effektive virkemiddel for økte kvaliteter og en mer bærekraftig praksis. Mye tyder på at folk flest ser behovet for en faktisk boligpolitikk. Nå trengs politikere og partier med vilje til å følge opp. Alternativet vil være å la markedet fortsette å rå. Det tjener bare spekulanter, bolighaier og de rikeste på.

Publisert i Klassekampen 29.06.2012

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar