lørdag 31. mars 2012

Ny turnus kan skape legemangel

Turnustjenesten, som har eksistert i Norge siden 1955, er en viktig bro mellom medisinstudiene og jobben som lege. Fram til i dag har den trekningsbaserte turnustjenesten sørget for en god fordeling av leger i vårt langstrakte land. Den har vært en sosial ordning med en viktig distriktspolitisk effekt.

Rødt er bekymret over helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens annonserte endring av turnustjenesten, fra trekningsbasert til søknadsbasert opptak. En slik ordning kan føre til legemangel i store deler av landet. Å erstatte dagens turnusordning med søknadsbaserte nybegynnerstillinger kan føre til et mer spesialisert helsevesen der det å jobbe som lege i utkantstrøk blir mindre attraktivt. Kommuner som allerede sliter med legemangel vil nødvendigvis tape ytterligere, fordi flertallet av medisinstudentene vil søke seg mot de store prestisjetunge universitetssykehusene.

Det er all grunn til å ta på alvor de lange ventelistene av medisinstudenter som vil ut i turnus. Det er nøvendig med tiltak for å få bukt med de lange køene, men helseministeren mangler gode argumenter for hvordan søknadsbasert turnus skal løse problemet. For å sitere tidligere president i Den norske legeforening, Torunn Janbu: "Det å søke på en stilling er en annen situasjon enn loddtrekning, men man kan ikke si at det er noe automatikk i at dette vil redusere antallet som er interessert i å jobbe."

Helseministerens planlagte omlegging føyer seg snarere inn i rekken av sentralstyrte reformer ført i pennen av helsebyråkrater, uten tilstrekkelig forankring i fagmiljøene. Den må sees i sammenheng med den øvrige sentraliseringa av norsk helsevesen og nedbygginga av lokale helsetilbud i distriktene. Når Strøm-Erichsen hevder at legedekningen vil bli bedre med den nye ordningen, lyder det som et hult ekko av påstanden om at helsetilbudene i distriktene vil bli bedre bare man får lagt ned lokalsykehusene.

Erfaringer fra Sverige viser oss imidlertid at det er distriktskommunene og lavstatus-spesialiseringene som taper i søknadsbaserte turnussystemer. I en forskningsrapport om allmennpraksis i 11 ulike land, ledet av Commonwealth Fund i New York, rapporteres 51,6 % knapphet på fastleger i distriktene som et stort problem. I Norge er det tilsvarende tallet 9,4 %. Det er derfor grunn til å stille helseministeren følgende spørsmål: Hvordan skal fordelingseffekten i dagens turnustjeneste ivaretas i det nye systemet?

På trykk i Klassekampen 31.03

3 kommentarer:

  1. KØENE VIL BLI MINDRE!

    I dag er det sånn at alle som er med i treningen om turnusplass, er garantert en plass innen et halvt år. Turnustjenesten er trolig den eneste jobben i verden du kan søke på og være garantert å få. Den er derfor ettertraktet bland alle EØS-borgere. Dette fører til at mange utenlandsstudenter søker turnustjeneste i Norge for å få dette som en arbeidserfaring, men flytter ut av landet så snart tjenesten er over og de må søke jobb på den vanlige måten. Når stillingen omdefineres til basistjenste, forsvinner denne garantien, og det blir trolig færre søkere fra utlandet.

    I tillegg bør Lånekassen gå inn og begrense antall stipend gitt til norske medisinstudenter i utlandet slik at de ikke gir ut flere stipend totalt enn det er turnusplasser.

    FORSLAGET ER FAGLIG FORANKRA!

    Det er også feil å påstå at forslaget ikke er forankring i fagmiljøene. Helseministerens egentlige forslag fra 2008 (omtalt her: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/kritisk-til-trearig-turnus/) så helt annerledes ut og inneholdt bla en utvidelse til tre år. Legeforeningens svar på dette forslaget er så og si helt likt dagens forslag fra helseministeren.

    MEN DISTRIKTENE VIL TAPE!

    Det er ingen grunn til å tro at mønsteret for hvor kandidatene i dag ønsker seg, skal endre seg i framtida. I dag går plassene rundt Oslo og de andre store byene først og distriktsplassene til sist. Siden hvem som får velge først og sist er styrt av tilfeldighetene, har distrikta like stor sjans til å få de beste kandidatene. I framtida vil de med de beste søknadene, de beste erfaring og de beste kontaktene, ende rundt storbyene, mens distriktene må ta til takke med røkla.

    SvarSlett
  2. STUDENTENE VIL TAPE!

    Medisinstudenter er flinke(!) og for å få bort et usunnt karakterjag, har de fleste universiteta i Norge gått bort fra karakterer på medisinstudiet og over til evaluering med "bestått"/"ikke bestått" hvor "bestått" tilsvarer en C.

    Den nye ordninga legger opp til at kandidatene må kunen sammenliknes, og en gjeninnføring av karakterer kan virke uunngåelig.

    PASIENTENE VIL TAPE!

    I dag er turnustjensten en viktig læringssituasjon og kvalitetskontroll ved slutten av medisinstudiet. Innføres den foreslåtte ordninga, vil tjenesten bli en del av spesialiseringa, og alle leger som velger å vente med å spesialisere seg (de fleste!) vil kunne fungere som leger rett etter studiet. Dette uten at studieinnholdet er endra!

    EN KURIOSITET TIL SLUTT

    I fjor høst ble det innført en del hastetiltak for å få ned turnuskøene. Tiltaka innebar blant annet at kandidater med utdannelse fra land med integrert praksis i utdanninga, ikke får søke turnus. For at studenter ved norske universitet skal få gå rett ut i jobb som leger med den nye ordninga, omdefineres utdanninga her hjemme til å inneholde integrert praksis. Til tross for den planlagte omdefineringa, er det ikke planlagt noen omlegging av studiet.

    Så et enda mer innvikla poeng:
    Utenlandsstudenter med integrert praksis slipper i dag turnus før spesialisering. Med omdefineringa som er skissert over, vil vi få integrert praksis i Norge også, men da legges samtidig krava til spesialisering om, slik at sjøl om du har integrert praksis, trenger du baistjensten for å ta spesialisering. Gjelder denne regelen for studenter med utdannelse fra Norge, må vi anta at den gjelder for studenter med utdannelse fra utlandet også, slik at de studentene som i dag blir godtatt for spesialisering, i framtida ikek vil bli det. Til tross for at de har den samme utdanninga!

    SvarSlett
  3. Hvorfor graderes studenter i alle andre fag med karakterer?

    SvarSlett