søndag 5. februar 2012

Vikarbyråhvitvask

Glem Arbeiderpartiets oppkjøp av ord hos Google i denne omgang. Den viktige nyheten denne uka er at LO enstemmig går mot vikarbyrådirektivet, uten at det får Ap til å revurdere planen om å overkjøre Sp og SV og innføre direktivet. 

Dette har utløst en hvitvaskingskampanje for et direktiv som truer noe av det beste med typiske norske jobber: At de er faste. Du trenger ikke bekymre deg for hvor mye du får jobbe fra uke til uke, slik mange arbeidere i andre land må.

”Vikarbyrådirektivet er et godt direktiv”, fastslo Anette Trettebergstuen. Partifellen Steinar Gullvåg fulgte opp med å si at ”Motstanden bygger på en ubegrunnet frykt.”  Men sjelden har et EØS-direktiv skapt så mye motstand blant fagorganiserte bussjåfører, hjelpepleiere, bygningsarbeidere og statsansatte. At frykten kalles ”ubegrunnet” er typisk for Aps arroganse overfor de som er uenige med dem.

Støtten til vikarbyrådirektivet tyder på at Ap-toppene ikke kjenner de harde realitetene vikarer jobber under. Et eksempel er fra Losang Bemanning. En venn av meg jobber her, fjernt fra festtalene om et verdig arbeidsliv og den norske modellen. Han står opp kl 5 hver morgen og må møte opp hos vikarbyrået kl 6 for å vente på oppdrag. Får han ingen oppdrag, blir det ingen lønn den dagen.
  
Da står du med lua i hånda. Dette er uverdig. Derfor ønsker Rødt faste ansettelser. Det gir trygghet og frihet. Med fast jobb kan du få lån i banken, planlegge ferier og du lever ikke på arbeidsgivers nåde. Det ønsker NHO og Høyre å endre på. De vil ha fleksibilitet ved at færre jobber fast og flere må jobbe som vikarer. Derfor er det ikke rart at mange LO-medlemmer reagerer på at Ap nå kaster seg inn i kampen for direktivet på NHO og Høyres side.
  
På Aps nettsider kan man lese at direktivet skal sikre like vilkår for vikarer som for de ansatte i innleiebedriften. Det er bare halve sannheten. Direktivet skal også sidestille bruken av innleide med faste ansatte, og anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere. I dag er det strenge regler for når man kan bruke vikarer og innleide. Med direktivet risikerer vi at restriksjonene fjernes. Dette vil i så fall føre til at langt flere må jobbe for vikarbyråer i stedet for som fast ansatt. Til syvende og sist er det EU-/Efta-domstolen som avgjør saken. Tryggheten i arbeidslivet legges i hendene på EU. Det er både risikabelt og udemokratisk.

Likebehandling av vikarer kan og bør vi innføre uten å vedta direktivet. Ap har kunnet vedta dette inn i norsk lov hvert eneste år siden 2005. Nå er det på tide å handle. Likebehandling vil være et viktig tiltak mot sosial dumping.
  
Ap har dessverre ikke skjønt alvoret. Dette handler ikke bare om et enkelt direktiv. Det handler om at arbeidsfolk kan miste retten til faste ansettelser til fordel for en usikker tilværelse som tilkallingshjelp og ringevikar. I en slik situasjon er det nesten umulig for fagbevegelsen å organisere arbeiderkollektiver som sikrer verdige lønns- og arbeidsvilkår.

Dette går til kjernen av hva fagbevegelsen er bygd på. Frykten blant LO-organiserte er derfor alt annet enn ubegrunnet.

Publisert i Klassekampen 04.02.2012

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar