fredag 24. februar 2012

Kapitalisme på gresk

Kapitalisme og humanisme er motpoler.

Rett før jul skrev Aftenpostens Kathrine Aspaas en kronikk om at hun ønsket å bytte ut kapitalisme med humanisme. Det utløste et tilsvar kalt «Kapitalisme er humanisme», signert Civitas Mathilde Fasting og Eirik Løkke. Her kunne vi lese at «Idéhistorisk var kapitalismen et produkt av humanismens sentrale credo: mennesket i sentrum» og at «Grunnlaget for et kapitalistisk samfunn skapes gjennom vektlegging av humanistiske dyder som mot, rettferdighet, måtehold, klokskap, tro, håp og kjærlighet.» Intet mindre!

Størst av alt er ikke kjærligheten i Hellas. Størst av alt er arbeidsledigheten i virkelighetens Hellas, fjernt fra Civitas skrivebordsteorier Nå står hver femte greker uten jobb. Flere skal det bli, takket være de beinharde kuttkravene fra Pengefondet og EU: 150.000 statlig ansatte mister jobben. Brødkøene vil vokse ytterligere når minstelønna og pensjonene nå kuttes.

Den mest hjerteskjærende følgen av krisa så langt er nyheten om at fattige greske mødre gir fra seg barna sine fordi de ikke makter å ta seg av dem. Antallet fattige i landet passerte nylig to millioner.

Dette vitner verken om rettferdighet, klokskap eller kjærlighet. Derimot vitner det om at kapitalisme og humanisme er motpoler. De kraftige nedskjæringene som Pengefondet og EU påtvinger Hellas vitner om finanskapitalens diktatur over landet. Den greske folkeviljen er satt helt til side, men mangelen på demokrati lar seg fint forene med fortsatt kapitalisme.

Kapitalisme skaper samfunn der noen svært få utøver en formidabel makt gjennom eierskap til økonomiske ressurser, mens flertallet lever i avhengighet under denne økonomiske makta. Et samfunn som i stor grad styres av økonomiske svingninger og kriser som intet menneske har kontroll over, kan heller ikke være et samfunn der individene får kontroll over sine egne livsbetingelser. Kapitalismen står i veien for mest mulig demokrati og frihet for hvert enkelt menneske.

Civitas borgerlige liberalisme hyller i realiteten eierindividenes rett til å utfolde sin makt. Dette er den typen frihetstrang som krever lav skatt, privat helsevesen og fri flyt av varer og kapital. Man trenger ikke være professor i filosofi for å se at den typen «frihet» for de rike i et klassesamfunn går på bekostning av andres frihet, trygghet, velferd. Det holder å se til Hellas.

På trykk i Dagsavisen 24.02.2012

4 kommentarer:

  1. Jeg tror det er en skrivefeil her, det bør stå:
    "'Kommunisme' skaper samfunn der noen svært få utøver en formidabel makt gjennom 'makt over' økonomiske ressurser, mens flertallet lever i avhengighet under denne økonomiske makta."
    Det var/er vel realiteten i alle land der kommunismen får herje.

    SvarSlett
  2. Hater når folk gir kapitalismen skylda for et problem en stor stat lagde

    SvarSlett
  3. Ja, disse kommunistene er ikke helt riktige...
    Kapitalisme har gjort USA til verdens eneste stormakt, og verdens største økonomi. Alle får problemer i blandt, men det er sånt som skjer...
    Jeg mener USA har på langt nær ikke et så stort problem som da de inførte kommunisme i sovjetunionen. De måtte drepe ca. 60 000 000 (Nei, ikke en null for mye) før de kom til at dette ikke var så lurt likevell...

    SvarSlett
  4. Det fantastiske med kapitalisme er at det kun er de sterkeste som overlever. Dette er hele prinsipp med kapitalisme.

    Det står skrevet "Kapitalisme skaper samfunn der noen svært få utøver en formidabel makt gjennom eierskap til økonomiske ressurser"

    Dette er i og for seg sant, men firmaet / personene som har disse økonomiske resursene vil kun ha/beholde dem så lenge folk ønsker deres tjenester / produkter. Hvem som helst kan konkurser med å tilby samme tjeneste produkt.

    Kapitalisme skaper vekst ikke fattigdom!

    Hvis jeg planter 100 epletrær i min hage så blir jeg rik på epler. Det betyr IKKE at naboen min blir fattigere, kun fordi jeg selv har plantet 100 epletrær. Istedet har jeg altså skapt en verdi som IKKE var der i utgangspunktet og som naboen også vil tjene på da konkurransen på epler blir større noe som fører til bedre tilbud for min nabo.

    Hvis jeg selger disse eplene for 50 Kr stykke, så vil den tredje naboen se at jeg tjener masse penger på overprisede epler, og han vil da plant egne epletrær og og selge disse for 40 kr stykke.

    min epler vil da ha en ulempe iforhold til naboen og jeg blir tvunget til enten og effektivisere min produksjon eller godta og tjene mindre ved å selge billigere epler. Dette er kapitalisme i praksis.

    SvarSlett