fredag 24. februar 2012

Bedre vikarrettigheter

Av Anette Trettebergstuen, Arbeids og Sosialpolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets klare mål er at så mange som mulig skal ha faste, ordinære ansettelser. Derfor ønsker vi en svært begrenset vikar og innleiebransje. Arbeidsplassen er en arena for utvikling av egne evner og muligheter, og fast arbeid gir sosial og økonomisk trygghet. Sammen med fagbevegelsen har vi alltid stått i front og kjempet for denne retten. Ap i regjering er den fremste garantisten for at dette også i framtida skal kjennetegne norsk arbeidsliv.

I sitt innlegg «Vikarbyråhvitvask» 4. februar prøver Bjørnar Moxnes å skape et annet inntrykk, enda han vet det ikke stemmer. Det hadde vært bedre om han debatterte innholdet i direktivet. Vikarhverdagen som en venn av Moxnes beskriver opplevelsen av, er reell og uønsket. Ingen burde leve under slike forhold. Men jeg kjenner også «de harde realitetene vikarer jobber under». Utviklingen i deler av norsk arbeidsliv, med mer vikarbruk, bekymrer meg. Derfor vil jeg gjøre noe med det – og derfor er jeg også for vikarbyrådirektivet.

Innføring av direktivet vil ikke medføre flere vikarer. Likebehandlingsprinsippet sikrer at den innleide arbeidstakeren skal få minst like gode arbeids og ansettelsesvilkår hos innleier som om vedkommende var direkte ansatt. Når rettighetene blir bedre, vil også kostnadene øke. Vikarbyråenes mulighet til å konkurrere på lønn reduseres. Og vi vet alle at økt pris ikke medfører økt etterspørsel. Derfor er direktivet kjempet fram av europeisk fagbevegelse og derfor ber svensk LO Reinfeldtregjeringen om å «kraftfullt arbeide for å implementere vikarbyrådirektivet».

Jeg vil innføre direktivet fordi det er internasjonal solidaritet i praksis, og fordi det sikrer vikarer mer ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Primært ønsker jeg de skal få fast ansettelse. Realitetene er imidlertid at norsk og europeisk arbeidsliv vil ha innslag av vikarer også i framtida. Da skal de få så gode vilkår som mulig.

For ytterligere å styrke arbeidstakerrettigheter har regjeringen etter innspill fra LO utarbeidet en tiltakspakke som skal innføres sammen med direktivet. Det viktigste tiltaket er innføringen av solidaransvaret, som betyr at innleieren har ansvar for lønns- og arbeidsforhold også hos underleverandøren. Da kan ikke lenger innleier gjemme seg bak at de ikke vet hva underleverandøren gjør. Det som alltid har vært moralsk riktig, blir nå også juridisk påbudt.

På hvilket grunnlag hevder Moxnes at «med direktivet risikerer vi at restriksjonene (på innleie) fjernes»? Jo, han støtter seg til NHO. LOs egne jurister har sagt det motsatte. Norske begrensninger på innleie kan og skal bevares.

Den største trusselen mot arbeidsmiljøloven er angrepene fra Høyre, Frp og Venstre. De ønsker å styrke arbeidsgivernes rettigheter på arbeidstakernes bekostning. Sammen har Ap og fagbevegelsen arbeidet mot denne utviklingen og det skal vi fortsatt gjøre. Det er en kamp jeg er klar til å fortsette!

På trykk i Klassekampen 15.02.2012

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar