onsdag 2. november 2011

Stans nedleggelse av Sjøstrand

I går tok jeg turen til Sjøstrand omsorgssenter. Senteret ligger en halvtimes kjøretur sørvest for Oslo, like ved Slemmestad, bokstavelig talt et steinkast fra Oslofjorden. På Sjøstrand bor det 28 mennesker. De har til felles at de er over 40 år, alkoholavhengige, og at de etter mange år som kasteballer i systemet har funnet et sted de kan kalle et hjem. Noen er veteraner på hjemmet (den eldste beboeren er 81 år, og har bodd der i 26 år!), mens andre ganske nylig har fått plass. 

“Omsorgssenteret er til dels uegnet for brukergruppen. I tillegg er Oslo kommune som mange andre kommuner i en situasjon hvor vi må snu hver krone. Til gjengjeld vil beboerne få et bedre tilbud et annet sted.”
Det var beskjeden fra Høyres sosialbyråd Anniken Hauglie, da TV2 spurte hvorfor byrådet vil legge ned Sjøstrand neste år. Jeg anbefaler alle å se TV2-reportasjen. Den gir et lite innblikk i dette “uegnede” omsorgssenteret. Reportasjen var også grunnen til at jeg bestemte meg for å se stedet med egne øyne og prate med de som bor der.
Hauglie har ikke besøkt Sjøstrand omsorgssenter. Da Rødt stilte spørsmålet “Innhentet byråd Hauglie noen synspunkter fra de nåværende beboerne før byrådet foreslo å legge ned Sjøstrand ornsorgssenter?”, fikk vi dessuten svaret “Nei.”
Jeg vil anbefale byråden å ta turen! Heidi Roen og Erik Borgen som jobber der, møtte meg med rykende fersk kaffe og nybakt eplekake. Jeg er sikker på at byråden ikke vil få noe dårligere traktement. Dessuten kan det være nyttig å snakke med dem som vil rammes av nedleggelsen.
Hva tenker beboerne om Hauglies påstand om at omsorgssenteret er uegnet? Jeg stilte spørsmålet til Audun Hagen, som har bodd på senteret i fire og et halvt år.
- Her har jeg fått ro i sjela. Her bor vi utenfor bykjernen og Oslo, så folk finner roen. Vi har trygge og stabile rammer, og vi tar vare på hverandre.
Audun forklarte at flere av beboerne startet rusmisbruket allerede mens de var på barnehjem. De har vært gjennom rehabilitering, avrusning – hele apparatet – i mange runder, og flere har levd på gata. På Sjøstrand har de endelig fått et hjem. Avstanden til Oslo er en viktig forutsetning for at de ikke havner i grøfta igjen, ifølge Audun.
Jeg fikk sett storkjøkkenet på Sjøstrand. Her har de egne kokker som lager mat til beboerne fra bunnen av. Heidi påpekte at dette gir en stor helsegevinst. Folk som tidligere har bodd i en omsorgsleilighet og knapt fått i seg sunn og god mat, får nå får fire måltider per dag. Dette øker selvsagt livskvaliteten for beboerne. Hvis det i seg selv ikke imponerer byråd Hauglie, bør hun i alle fall tenke over at kommunen sparer penger på at folk holder seg friskere.
Stedet har døgnbemanning, med to vakter om natta. De har et snekkerverksted, der beboerne blant annet lager fuglekasser, som det visstnok er stor etterspørsel etter i nabolaget. De har også et trimrom og hobbyrom, og de ansatte har rigga til en liten kinosal for filmframvisning. Sjøstrand ligger som nevnt et steinkast fra Oslofjorden. Senteret har en liten båt med påhengsmotor, slik at beboerne kan få seg en fisketur på fjorden hvis de ønsker det.
Dessuten tar de ansatte med seg beboerne på en fast, månedlig harry-tur til Sverige! Røykforbruket synes å være like høyt som i Mad Men, så det er tydeligvis populært med en tur til Svinesund.
Alt i alt virker det som Sjøstrand omsorgssenter gir et rimelig godt tilbud til beboerne. Men hva med bygningsmassen? Byråd Hauglie nevner dette i et svar til SV:
“Eiendommen har omfattende oppgraderingsbehov. Tilbudet beskrives som lokalisert i hus med bratte og smale trapper og ganger, og som ikke er optimale som tilbud for eldre rusmiddelmisbrukere, særlig ikke for funksjonshemmede. Det er vanskelig å få plass til hjelpemidler/heis som kan gjøre bevegelsesfriheten for den enkelte større. Institusjonstypen er beregnet på de eldste brukerne, og det bor blant annet personer i 80-årsalderen i institusjonen.”
Heidi og Erik peker på huspanelet. Alle husene fikk nytt huspanel og ble etterisolert for 15 år siden. Det ble drenert rundt alle husene i fjor. Bad og toaletter ble pusset opp for to år siden. Her er et av badene:
Det ser ikke akkurat forfallent ut på Sjøstrand. Det er ikke helt åpenbart hva som er et “omfattende oppgraderingsbehov”.
Hva med argumentet om funksjonshemmede? Slik ser inngangspartiet ut.
Det fins rom til beboere både i første og andre etasje av husene. Det ligger bad og wc i første etasje, og de er tilpasset rullestolbrukere. På 35 år er det én beboer som har falt i en av de “smale trappene”. Det er for øvrig ikke så dumt at flere bor i andre etasje i husene. Det har en egen helseeffekt å gå opp og ned i trappene flere ganger daglig. Det bidrar faktisk til å gjøre bevegelsesfriheten for beboerne større, for å bruke byrådens begrep.
Så var det en ting som slo meg da jeg ble vist rundt på stedet. Sjøstrand omsorgssenter består av flere små trehus. Det ser ikke ut som en typisk institusjon. Det er en egen kvalitet ved stedet.
For å gi en foreløpig oppsummering: Byråd Hauglies ene argument er at “Omsorgssenteret er til dels uegnet for brukergruppen”. Dette framstår som en løst fundert påstand. Byrådens andre argument er at “Eiendommen har omfattende oppgraderingsbehov.” Dette virker også svakt fundert. Byrådens tredje argument er at tilbudet ikke er “optimalt som tilbud for eldre rusmiddelmisbrukere, særlig ikke for funksjonshemmede”. Heller ikke har kan jeg se at byråden har et særlig godt poeng.
Det fjerde argumentet for nedleggelse er imidlertid at “Til gjengjeld vil beboerne få et bedre tilbud et annet sted.” Dette argumentet har Rødt gått etter i sømmene. Som vi skriver i brevet vi har sendt til Hauglie:
”Sett under ett viser disse tallene fra Rusmiddeletaten at det per 19. oktober er en klar underkapasitet i Seksjon Omsorg når vi summerer kommunale og private tiltak og ser bort fra Sjøstrand omsorgssenter. Til sammen finnes det 6 ledige plasser. mens summen av søkerlistene og ventelistene er 31. Viss byrådet har til hensikt å flytte de 28 nåværende beboerne på Sjøstrand til noen av de andre tiltakene i Rusmiddeletatens Seksjon omsorg, vil det bety langvarig inntaksstopp og utestenging av de som allerede står på søkerliste eller venteliste.”
Det fins altså ikke ledig kapasitet. Et annet og vel så viktig spørsmål er om Oslo kommune har alternative tilbud til beboerne med de samme kvalitetene som fins på Sjøstrand omsorgssenter. Hauglie har ikke klart å vise til noen slike konkrete tilbud så langt.
Min konklusjon er at forslaget om nedleggelse virker som det er utelukkende motivert av innsparingshensyn. De øvrige argumentene for nedleggelse er svake, for å si det forsiktig. Her risikerer Oslo kommune å ødelegge hjemmet til 28 enkeltmennesker som har hatt, og har, mye å slite med. Hvorfor kan ikke byrådet slutte å herse med dem? Her snakker vi om et velfungerende tilbud, som er godt tilpasset beboerne.
Vi kan klare å stanse denne nedleggelsen. Det handler om en eneste ting: Maksimalt press må legges på byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF. Beboere og ansatte må fortsette sitt opplysningsarbeid i offentligheten om Sjøstrand. Naboer, venner, alle som lar seg opprøre av nedleggingsforslaget må invitere alle de kjenner til Facebook-gruppa for bevaring av Sjøstrand, kontakte byråden og spre informasjon til flest mulig.
Så forventer jeg at ordfører Fabian Stang også tar turen! Han markedsføres som ordføreren for alle i Oslo, også for de som sliter mest. Da skulle det bare mangle at han drar til Sjøstrand og snakker med beboerne. Når han har tid til å stille opp i tv-programmet Senkveld med Thomas og Harald, forutsetter jeg at han også har plass i kalenderen til Sjøstrand.
Jeg vil runde av med brevet som beboerne har sendt til politikerne. Der skriver de følgende:
"Vi er også mennesker, selv om samfunnet mer enn gjerne setter oss i andre typer båser, eller vi blir stigmatisert som gruppe. Det å bli rykket opp med roten og plassert ut på nytt er ikke den beste løsning for oss, tvert om. Vi har også følelser og er opptatt av å ha trygge rammer i hverdagen rundt oss, akkurat som deg, og andre medmennesker i samfunnet har behov for trygghet og stabilitet i sin hverdag. (…) Bevis for oss at dere har et hjerte for medmennesker som har tatt noen feil beslutninger her i livet og ikke trukket ”gull-billetten”, og at vi betyr mer enn røde tall på et livløst papir i et regnskap. Vi er også levende individer med rett behov og rett til et verdig liv.”

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar