fredag 4. november 2011

Midtåsenhjemmet trenger ro

Eldrebyråd Aud Kvalbein gir et lovende svar på min utfordring om øyeblikkelig å stanse ny konkurranseutsetting av Midtåsenhjemmet.

Beboere og ansatte på Midtåsenhjemmet er blant dem som virkelig har fått oppleve privatiseringas velsignelser på kroppen. Først var det selskapet Attendo Care AS som drev hjemmet.(1)

I januar 2010 tok Adecco over driften av sykehjemmet. Resten er historie, som man sier.

Etter at Oslo kommune heiv ut Adecco og tok over i vår, har de endelig fått nok fagfolk på jobb, skikkelige turnuser og forsvarlig bemanning. Men så kom sjokkbeskjeden for et par uker siden: Midtåsenhjemmet skal ut på anbud igjen.

Samtlige ansatte ved Midtåsenhjemmet skrev under på et brev til kommunen der de ber om ikke å bli konkurranseutsatt for tredje gang på seks år. I brevet skriver de blant annet at ”Konkurranseutsettingen med stadige nye driftere går beviselig ut over kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemsdriften, men den går også ut over de ansattes mentale helse, engasjement og trivsel.”

Ansatte, tillitsvalgte og verneombud ved hjemmet lagde også en risikoanalyse, som du finner i samme dokument som brevet. Her peker de på følgende konsekvenser hvis sykehjemmet konkurranseutsettes:

• Sykehjemmet ender opp med langt mindre fagpersonell, færre sykepleiere og hjelpepleiere.
• Sykehjemmet vil få store problemer med å rekruttere nye fagarbeidere.
• Sykehjemmets rykte blant fagarbeidere og andre vil forverres ytterligere.
• De ansatte vil få lavere lønn enn de som jobber i kommunen.
• De ansatte vil få et helsefarlig arbeidsmiljø.
• Økt sykefravær

Dagbladet har dekket saken grundig. De ansatte frykter at det de har bygd opp etter at kommunen tok over, vil rase sammen hvis sykehjemmet nok en gang skal ut på anbud. Da blir de igjen prisgitt kommersielle aktører som Aleris, Attendo, Norlandia eller Carema.

Som tillitsvalgt Berit Rekvig Berg sier til avisa: - Vi har akkurat klart å få hodet over vannet etter Adecco-skandalen. Vi orker ikke en runde til nå. Nå er det nok. Det er nå flere ansatte som forteller meg at de kommer til å slutte i jobben hvis vi blir konkurranseutsatt på nytt.

På bakgrunn av dette rykket jeg ut i Nordstrand Blad i går med en klar oppfordring til Oslo nye eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) om øyeblikkelig å stanse ny konkurranseutsetting av Midtåsenhjemmet. Beboerne og de ansatte trenger nå ro og forutsigbarhet, ikke flere privatiseringseksperimenter.

Om jeg har blitt bønnhørt, slik Nordstrand Blad, skriver, er jeg usikker på. Men svaret fra byråden er langt mer lovende enn det vi hørte fra forgjengeren hennes, Sylvi Listhaug (Frp). Kvalbein sier at ”Vi ønsker å avvente situasjonen og se an (…) Det skal bli ro på hjemmet.”

På spørsmålet ”Betyr det at den kommunale driften fortsetter?”, svarer hun ”Vi tar ikke stilling til endret drift foreløpig. Og om det kan bli aktuelt med ny konkurranseutsetting, skal dette bli etter en avtale mellom Oslo kommune og de ansatte på hjemmet. Vårt mål er at både de ansatte og ikke minst de eldre skal ha det godt på Midtåsen.”

Dette er gode takter! Ut fra svaret virker det som det ikke blir noen konkurranseutsetting av hjemmet med mindre de ansatte godtar det. Dette skal jeg følge opp overfor byråden i form av et skriftlig spørsmål, slik at vi får full klarhet i saken. Enn så lenge velger jeg å tolke henne i beste mening.

Samtidig står det i den nye byrådserklæringa at det blir fortsatt konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo. Om vi klarer å redde Midtåsenhjemmet i denne omgang, er det andre som står for tur i stedet. Jeg syns i grunn det er oppsiktsvekkende at KrF mener det er rettferdig at kommersielle selskaper skal tjene penger på at pleietrengende eldre trenger hjelp. Jeg syns det er mye bedre at de skattepengene som nå havner hos rike aksjonærer i Attendo og Norlandia, helles brukes på å øke kvaliteten på eldreomsorgen.

De kommunale og ideelle sykehjemmene har ett formål. Det er å drive omsorg. Når kommersielle driver sykehjem, har de to formål; omsorg og fortjeneste. Derfor kutter de i bemanning, lønn og pensjon. I neste omgang går dette utover pleietrengende eldre. Dette er dokumentert i Deloittes granskningsrapport av Oslos kommersielle sykehjem, som kom i juni i år. Rapporten viser at fem av seks private sykehjem i Oslo bryter arbeidsmiljøloven. Sykehjemmene med flest og mest alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven er Paulus sykehjem drevet av Attendo Care, og Madserud sykehjem drevet av Norlandia Care.

Nå står kampen i første omgang om å stanse konkurranseutsetting av Midtåsenhjemmet. Kvalbein har makt og mulighet til å vise at hun setter hensynet til de eldre først. Da må hun sette ned foten for privatiseringa, og i stedet gi beboere og ansatte forutsigbar drift av god kvalitet i kommunal regi. Fortsatt politisk press fra andre partier og engasjement fra beboere, pårørende og ansatte er en forutsetning for at det skal gå slik.

PS! Farmoren min bor på Midtåsenhjemmet. Jeg er altså personlig involvert i denne saken. Som pårørende er mitt utgangspunkt kort og godt at jeg håper hun pleies av omsorgsarbeidere som trives på jobben. Derfor er jeg mot konkurranseutsettinga. Jeg tror jeg deler dette utgangspunktet med de fleste som har en forelder eller besteforelder på Midtåsenhjemmet. Trolig er det ganske mange av dem som er for konkurranseutsetting av eldreomsorg – dette er en bydel der Frp og Høyre gjør det godt. Samtidig tror jeg mange har en praktisk tilnærming til spørsmålet når de ser hvilke konsekvenser konkurranseutsettinga får for beboere og ansatte. Derfor håper jeg flere pårørende vil engasjere seg for å sikre kvaliteten på sykehjemmet, og sørge for at det ikke på ny blir konkurranseutsatt.

(1) 7. september 2007 kunne vi lese i Aftenposten: ”Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging. Nå griper Fylkeslegen inn.” Dagen etter, i samme avis: ”Ansatte ved Midtåsen-hjemmet i Oslo fortviler over personellmangel - og dårlig tilbud til beboerne.” ”Vi fikk beskjed om at vi skulle spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle vi bare putte den på igjen. Helgekos er vanlig i de fleste norske hjem, men det eneste vi hadde å friste de eldre med, var noen tørre kjeks”. Selskapet som ikke hadde råd til å skifte bleier, Attendo Care A/S, hadde samme år et overskudd på 300 millioner kroner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar