onsdag 13. juli 2011

Sri Lankas Killing Fields

I dag er siste dagen Channel 4s dokumentar Sri Lankas Killing Fields er tilgjengelig på kanalens nettside. Hvis du ikke har sett dokumentaren ennå, vil jeg sterkt anbefale at du gjør det.

Dokumentaren bygger i stor grad på videoopptak gjort av tamiler og regjeringssoldater under sluttoffensiven mot De tamilske tigrene (LTTE) våren 2009. Den inneholder grusomme klipp. Den viser nakne, bakbundne fanger som blir henrettet, avkledde lik av kvinnelige LTTE-soldater som etter all sannsynlighet har blitt voldtatt og drept, sivile tamiler som brukes som buffere av LTTE, og regjeringsstyrkenes bombing av sykehusbygg. Helt hjerteskjærende. Jeg måtte flere ganger snu meg vekk fra skjermen.

Krigen mot tamilene tok slutt på et lite strandområde på Sri Lanka for to år siden. 350.000 uskyldige sivile var presset sammen på dette området, med regjeringssoldater på alle kanter. Ute i havet lå krigsskipene, og over dem var kampflyene. Stranda var ifølge myndighetene en ”No Fire Zone”, et trygt sted der sivile kunne unnslippe krigshandlingene. Dokumentaren viser hvor falsk denne påstanden var. Virkeligheten er at de srilankiske myndighetene først samlet sivile i ”No Fire Zones”, for deretter å utsette dem for systematisk bombing.

Minst 40.000 tamiler ble drept de siste ukene av krigen. Det tilsvarer innbyggertallet i en by som Arendal eller Tønsberg. Drapene skjedde uten vitner. Hjelpeorganisasjoner, uavhengige journalister og FN ble holdt utenfor krigssonen mens LTTE ble knust av Sri Lankas regjeringshær. Tallene over antall drepte framkommer i en detaljert FN-rapport som ble framlagt i april i år.

I den samme FN-rapporten fastslås det også at de srilankiske myndighetene systematisk bombet sykehus langs frontlinjen. Konsekvensene av dette ser du i dokumentaren. FN-rapporten fastslår også at regjeringa var ansvarlig for brorparten av drapene på sivile.

Krigen mot tamilene endte i et regelrett blodbad, en massakre. Og verdenssamfunnet gjorde ingenting for å stanse den. Det står i grell kontrast til FNs handlemåte overfor Libya, slik Steve Crawshaw fra Amnesty International påpeker i dokumentaren.

I dag er store deler av nordlige Sri Lanka kontrollert av militæret. Det hersker fortsatt unntakstilstand på øya, og militæret og politiet kan i praksis gjøre som de vil. Tamilske områder er under militær beleiring. Tamilene har lite bevegelsesfrihet, og internasjonale organisasjoner og media nektes adgang til områdene. Singalesere bosettes i tamilske områder i stor skala for å ende demografien slik at tamilene kommer i mindretall i tamilske områder.

Det er i hovedsak tre politiske krav som norske myndigheter må reise med full styrke overfor Sri Lankas regjering og i FN:
- Alle tamiler må slippes ut av interneringsleirene.
- Koloniseringa av tamilske områder må ta slutt.
- En uavhengig granskning av krigsforbrytelser under krigen.

Kravet om en slik internasjonal granskning støttes av Christof Heyns, FNs høykommisær for vilkårlige, summariske og utenomjuridiske henrettelser.

Hva gjør vår egen regjering? Regjeringa og utenriksminister Støre forholder seg overraskende passive og tause. Som Aftenpostens Kristoffer Rønneberg skriver 5. juli: ”Det bør opprettes en egen, FN-utnevnt straffedomstol for å stille de ansvarlige for retten (…) Norge bør ta til orde for en slik spesialdomstol (…) Det er ingen grunn til at Norge ikke bør sitte i førersetet i denne prosessen. Slik kan vi vise at vi mener alvor når vi hevder at vi er en nasjon som bryr oss om menneskerettighetene. Men vi er ikke i førersetet. Vi er ikke engang i baksetet, men står i veikanten med munnen full av støv. Det er galt.”

Er det én lærdom vi kan hente fra kampen mot apartheid i Sør-Afrika, er det at vi ikke får forsoning uten rettferdighet. Først når de skyldige stilles for retten og får sin dom, legges grunnlaget for fred og forsoning. Derfor er det så viktig at det internasjonale samfunnet gransker påstandene mot Sri Lankas regjering om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det handler om oppreisning og verdighet for de titusener av uskyldige ofre.

PS! Tidligere i vår anmeldte en gruppe norske tamiler Sri Lanka for folkemord. Du kan lese mer om saken her. Her kan du lese om Landsrådet for Eelam Tamiler i Norge (NCET), som leverte anmeldelsen.

2 kommentarer:

  1. Kære Bjørnar Moxnes,

    Tak for et godt og relevant indlæg. Det er helt absurd, hvordan verdenssamfundet har vendt det blinde øje til de grusomheder, som har fundet sted i Sri Lanka - blot fordi, der ikke er olie på øen( jvf. verdenssamfundets fordømmelse af Libyen, Syrien etc.). Som du også skriver til sidst i indlægget, så mener jeg heller ikke at man kan skabe en varig forsoning, før de skyldige får deres velfortjente straf.

    / Bas
    www.oieblikket.blogspot.com

    SvarSlett
  2. Hei og takk for kommentar! Norge profilerer seg som en "humanitær stormakt". Desto flauere blir det når det viser seg at den humanitære godviljen gjelder konflikter der USA og Nato har strategiske/økonomiske interesser, mens man vender det døve øret til når slike interesser ikke står på spill. Vi må skape et langt sterkere press mot regjeringa for å reise de tre kravene jeg nevner.

    SvarSlett