fredag 15. juli 2011

Bomring rundt bøkene

Vårt største antiavgiftsparti vil innføre en avgift for å synliggjøre hva bibliotekene egentlig koster.

Oslo Frp vil at du skal betale årsavgift på biblioteket, kunne vi lese i Dagbladet tidligere i uka. Oslopartiets leder Christian Tybring-Gjedde forklarte at ”Folk har råd til å betale nå til dags.”

Det er relativt sjelden Frp-ere forsvarer en avgift. Men nå skal altså Oslo-folk påprakkes en ny avgift, hvis partiet som opprinnelig het Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, får det som de vil.

Begrunnelsen for forslaget er interessant. Tybring-Gjedde mener avgiftens viktigste funksjon vil være å synliggjøre hvor store utgifter bibliotekene representerer: – I dag subsidierer Oslo kommune 56 kroner per utlån gjennom at bibliotekdriften får 143 millioner kroner i tilskudd. Ved å kreve avgift, blir folk bevisstgjort på kostnadene.

Hva hvis vi anvender denne logikken på andre fellesgoder? Skolen er gratis, men jeg tviler på at alle foreldre veit hva det koster kommunen å tilby en skoleplass. Det er gratis å gå i parken, men langt fra gratis å skjøtte parkene (som nettopp var byrådets begrunnelse for å privatisere parkdriften – de ville spare penger). Og har du barn under 4 år, så reiser de gratis med kollektivtransporten i Oslo. Men er du tilstrekkelig bevisstgjort på kostnadene dette medfører?

Bevisstgjøringsargumentet er selvsagt vikarierende. Saken er at Oslo Frp ikke ønsker å prioritere bibliotekene. Kanskje skyldes det at bibliotekene gir deg det du trenger basert på det du har behov for. Sånn sett er bibliotekene en liten forsmak på sosialisme. De gir alle, uansett økonomisk situasjon, bakgrunn og alder, like muligheter til lese-, lytte- og seeropplevelser. De er rett og slett en bunnplanke i samfunnets kulturelle infrastruktur.

I Oslo spiller bibliotekene også en viktig rolle i integreringsarbeidet. Få steder er bedre egnet til å gi større innsikt i norsk samfunnsliv, norsk kultur og norsk språk enn nettopp bibliotekene.

Tybring-Gjedde lanserte for en tid tilbake ”11 bud til innvandrerforeldre”. Her var det blant annet påbud om at de skulle snakke norsk med barna, la barna se norsk barne-tv og høre på norsk radio, og lese norske eventyr. Framfor denne pekefingermoralismen, foreslår jeg at Tybring-Gjedde heller tar turen til et bibliotek på østkanten. Der vil han se integrering i praksis. Når han kommer hjem til Smestad, kan han legge avgiftsforslaget sitt der det hører hjemme. I skuffen.

Publisert i Dagsavisen 15.07.2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar