fredag 15. april 2011

Forbrytelse uten straff

Voldtektsmenn har tilnærmet straffefrihet.

Forrige fredag gikk jeg for første gang natteravn i Oslos gater. Som alle andre var jeg rasende på overgriperne som har skapt frykt blant kvinner, og jeg ville bidra til å gjøre gatene litt tryggere. Sammen med justisministeren og andre Oslo-politikere vandret jeg gjennom sentrumsgatene, og fikk et innblikk i det viktige arbeidet Natteravnene gjør.

Kampen mot overfallsvoldtekter er imidlertid bare en liten del av problemet. Denne uka meldte NRK at hver fjerde voldtekt skjer på fest. Vi vet at mange av overgriperne er en venn, slektning eller kjæresten til den de voldtar. Av rapporten «Den skjulte volden» fra 2004 framgår det at omkring 4.300 kvinner i Oslo blir utsatt for et grovt seksuelt overgrep i løpet av et år. I 2004 var det 17 anmeldte overfallsvoldtekter i byen vår. De flere tusen oslokvinnene som hvert år voldtas av en de kjenner, anmelder imidlertid ikke.

Dette slår ut i en dyster statistikk: 90 prosent av voldtektene som begås, blir ikke politianmeldt. Av de voldtektene som anmeldes, blir over 80 prosent henlagt. I sum blir under én prosent av alle voldtektsmenn dømt. Derfor er det i dag tilnærmet straffefrihet for voldtektsmenn i Norge. Skal vi få ned antall voldtekter, må vi få bukt med straffefriheten. Det må bli slik at voldtektsmenn faktisk blir tatt og straffet.

Et viktig tiltak er å opprette en egen sentral enhet innenfor politiet mot seksualisert vold – SEPOL – som kan sikre koordinering og ressursutnyttelse på tvers av politidistriktene, utvikling av kunnskap og kompetanse, og en nødvendig heving av fagfeltets status innen politiet. Dette foreslo det regjeringsnedsatte Voldtektsutvalget allerede i 2008, men Knut Storberget har fortsatt ikke fått det på plass.

Vi trenger også et godt hjelpeapparat umiddelbart etter voldtekten, et voldtektsmottak som er lett tilgjengelig, at etterforskningen blir tatt på alvor hos politiet, og at møtet med rettsvesenet ikke blir en stor belastning. Slike tiltak vil bidra til flere anmeldelser og domfellelser, men det gjenstår å gjøre noe med årsaken til problemet: Menns holdninger til kvinner. Når et sted mellom 8.000 og 16.000 kvinner årlig voldtas, og de fleste voldtektene begås av menn de kjenner, handler dette også om kvinnesyn.

Vi skal ta gatene tilbake fra voldtektsmennene, slik at venninnene, søstrene og kjærestene våre trygt kan gå på byen i Oslo. Men vi må også våge å ta den vanskelige diskusjonen om voldtekt i nære relasjoner. For mange kvinner er soverommet nemlig et farligere sted enn gata.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar