fredag 17. juni 2011

Et medskyldig byråd

Mange beskrev konkurranseutsatte Ammerudlunden Oslo som en suksess. Eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) oppsummerte i 2007 at konkurranseutsetting ”bidrar til en kontinuerlig kvalitetsheving av tilbudet, siden en er nødt til å heve seg i konkurransen med andre leverandører.” Hun så verken underbetaling eller lovbrudd.

Medisinsk Vikarbyrå AS ble opprettet for 11 år siden, det året Aps sosialminister Guri Ingebrigtsen sa ja til å sette ”bestemor ut på anbud”. Selskapet vant en av Oslo-byrådets første anbudskonkurranser og startet i 2003 Ammerudlunden. Året etter ble det kåret til byens beste sykehjem. I 2005 solgte Bård Kristiansen, som opprettet Medisinsk Vikarbyrå, både selskapet sitt og driftsavtalen til Adecco. Han ble direktør i Adecco Helse AS.

I 2006 ble Ammerudlunden på nytt byens beste sykehjem, etter at TNS Gallup snakka med 17 av de 67 beboerne og sju pårørende. Ledelsen plukket ut de som skulle intervjues. TNS Gallup fikk oppdraget fra byråd Sylvi Listhaug (FrP). Diplomet med Listhaugs underskrift ble hengt opp i resepsjonen.

Da suksessen ennå var på topp, påpekte Sykepleierforbundets Oslo-leder Eli Gunhild By at ”bruker- og pårørendeundersøkelser alene kan ikke benyttes til å rangere kvaliteten i sykehjem.” Hun skrev i Aftenposten at ”Listhaugs fremstilling er egnet til å villede bystyret og Oslos befolkning.”

Nå har revisjonsfirmaet PwC gjennomgått vaktlister og pengestrøm ved Ammerudlunden de siste fire årene. PwC påpeker at turnusen på Ammerudlunden var ”bemannet med 8 årsverk mindre enn hva som fremgår av kontrakten.” Slike kontraktsbrudd gir større overskudd, men øker neppe kvaliteten.

Kontrakten med kommunen fastsatte også hvor mange sykepleiere og hjelpepleiere som skulle være i arbeid til ulike tider av døgnet. PwC påviser at det var for få sykepleiere på 53 prosent av vaktene (4136 vakter). Det var færre hjelpepleiere enn avtalt på 72 prosent av vaktene (5632 vakter). Dette øker også overskuddet ettersom pleieassistenter er billigere enn faglærte.

Adeccos tidligere institusjonssjef på Ammerudlunden sier til PwC at ”han ikke hadde kjennskap til den delen av kontrakten som gjaldt bemanning før han fikk kontraktsvedlegget forevist i februar 2011.”

Tross dette og mer til rant kommunale millioner jevnt og trutt inn på Adeccos konto fra 2005 til 2011. Byrådet betalte uten å undersøke om Adecco leverte etter kontrakt.

Lovbruddene er allsidige. Adecco puttet pensjonspremietrekk i egen kasse og betalte ut feriepenger etter lavere sats enn fastsatt i ferieloven. Bare disse to typene lovbrudd utgjør over to millioner kroner. Denslags kalles gjerne underslag.

Foreløpig vet ingen hvor mange millioner Adecco sparte på å ikke betale tillegg for overtid. Å arbeide mer enn 13 timer per dag var vanlig. Doble vakter var en del av planlagt turnus. PwC fastslår at ”totalt har 155 ansatte jobbet 11 461 sammenhengende vakter.” PwC fant 75 tilfeller der ansatte ”har jobbet hele 24-timersperioder” og 78 tilfeller med 5 eller flere vakter på rad.
Dette skjedde på et sykehjem der byråd Listhaug mente det skjedde ”en kontinuerlig kvalitetsheving av tilbudet.”

Adecco Helse AS sendte i 2009 et konsernbidraget på 19,3 millioner kroner til aksjonærene i Sveits. En anseelig del kom fra planlagt kriminalitet som byrådet unnlot å se.

Konkurranseutsetting betyr lavere lønn og pensjon for underordnete ansatte. I Oslo har byrådet i tillegg lagt til rette for at de som vil, kan øke profitten gjennom lov- og kontraktsbrudd.

I helse- og sosialkomiteens møte 29. oktober 2008 stilte Rødt spørsmål til fem kommunale direktører om hvorvidt de brukte den kontraktsfestete retten til å kontrollere om ansatte hos leverandørene fikk riktig lønn. Ingen hadde gjort det, men direktør Berg i Helse- og velferdsetaten sa at «det har skjedd at vi spør». Men de hadde aldri bedt om å få se timelister og lønnsslipper.

Konstituert eldrebyråd Jøran Kallmyr (FrP), mislikte åpenbart spørsmålene fra Rødt. Han ga klar beskjed at det var unødvendig å sjekke lønna til hver enkelt arbeidstaker: «Det er lov å stole på private firmaer også», sa eldrebyråden.

En fersk rapport fra Kommunerevisjonen (Rapport 9/2011) viser at ”Sykehjemsetatens kontroll av lønns- og arbeidsvilkår var i stor grad basert på egenerklæringer fra leverandører og underleverandører”. Etatens begrunnelse er ”leverandørens [dvs. Adeccos] gode omdømme, og at det må forventes at leverandører søker å følge inngåtte kontrakter.” Dette er lojal gjentagelse av byråd Kallmyrs utsagn. Sykehjemsetaten gjennomførte byrådens linje med null kontroll.

Kommunerevisjonen sier at egenerklæinger er relevant, men påpeker tørt at de ”har klare begrensinger om leverandøren er innstilt på å skjule manglende etterlevelse.”

Sykehjemsetaten fikk allerede i 2007 tips om bruk av doble vakter på Ammerudlunden, og Kommunerevisjonen fant ut at tipset ”ikke ble brukt i Sykehjemsetatens oppfølging av Adecco.” Referatene fra sykehjemsetatens halvårlige samtaler med Adecco omtaler ikke lønns- og arbeidsvilkår før høsten 2010.

Pasienter og ansatte regninga betalte regninga for dette i åtte år.

PwC-rapporten viser at Adeccos underbemanning og underbetaling er planlagte, bevisste handlinger. Byrådet har likevel ikke en gang krevd at alle de underbetalte skal få etterbetalt sine tilgodehavender med forsinkelsesrente.

Etter Adecco-avsløringene erklærte fungerende eldrebyråd Brein (FrP) at byrådet vil konkurranseutsette enda flere sykehjem hvis H og FrP etter valget beholder makta med hjelp fra KrF og Venstre. Begrunnelsen er at ”en konkurranseutsatt sykehjemsplass koster mindre enn en kommunal.”

Rødt vil avvikle Oslos kontrakter med kommersielle bedrifter i omsorgssektoren. Vi arbeider for at et nytt flertall skal forplikte seg til å gjennomføre dette og gjenoppbygge en bedre eldreomsorg i kommunal regi. Det koster litt mer. Og eldreomsorgens brukere har rett til det.

Av Bjørnar Moxnes og Erling Folkvord, Rødts bystyregruppe i Oslo

Publisert i Klassekampen 15.06.2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar